Den siste Bugatti Bolide har nettopp forlatt Molsheim. Men dette er ikke bare det 40. eksemplaret av et leketøy for de ultrarike, det er det siste, triste og samtidig storslåtte «avskedet» til et ingeniørvidunder – W16-motoren, som har definert fart de siste to tiårene. Dette er den siste Bugatti Bolide.
Når de er på Bugatti Da Bugatti først viste frem Bolide-konseptet i 2020, tenkte vi alle det samme: «Disse franskmennene (og kroatene i bakgrunnen) har fullstendig mistet forstanden.» Og takk Gud for at de gjorde det. Ideen var enkel, men brutal: hva skjer hvis vi tar verdens mest komplekse motor, den ikoniske 8,0-liters W16 med fire turbiner, og i stedet for å bygge et luksushotell på hjul rundt den (som Chiron), pakker vi den inn i minimal mengde karbonfiber som er fysisk mulig? Bugatti Bolide.
Svaret er Bugatti BolidaEn bil som ikke kjenner trafikkregler, ikke kjenner komfort og ikke kjenner nåde. Og nå, fire år senere, har det siste, førtiende eksemplaret forlatt fabrikken. Dette er slutten på en æra. Dette er svanesangen til bensin-hedonismen.
Fra konsept til asfalt: Når ingeniører får frie hender
Utviklingen startet i august 2021. Bugatti-teamet, sannsynligvis bevæpnet med ubegrensede mengder koffein og croissanter, brukte årevis med ett mål for øye: å lage en bil som ville ydmyke alt annet på banen, samtidig som den beholdt den karakteristiske kvalitetsfølelsen du forventer når du punger ut med en bil til flere millioner dollar.
Bilen ble ikke bare laget for å posere i klimaanleggsgarasjer i Dubai (selv om de fleste av dem ender opp der). Den ble testet på Le Mans, Goodwood og Paul Ricard-banen. Andy Wallace, testfører og mannen med uten tvil verdens beste jobb, kjørte den på Molsanne-strekningen. 350 km/t (217 mph). Og det var ikke den endelige hastigheten. Det var bare en «oppvarming».
Tall som gjør deg svimmel
La oss ta en titt på innsiden av dette beistet, for det er der det virkelig blir interessant. Under panseret – vel, under det som er igjen av karosseriet – banker et hjerte som produserer absurde 1177 kW (1578 hestekrefter). Ja, du leste riktig. Det er nok kraft til å flytte et lite fjell. Dreiemomentet er hele 1600 Nm (1179 lb-ft).
Med bilen «slanket ned» til bare 1450 kg tørrvekt, er effekt-til-vekt-forholdet farlig nært det til en Formel 1-bil. Akselerasjon? 0 til 100 km/t på 2,2 sekunder. Det tar under 12 sekunder å nå 300 km/t. Toppfart? 380 km/t.
Dette er ikke bilnumre. Dette er teleportasjonskoordinater.
«Hvis fysikken hadde hatt et mareritt, ville det vært denne bilen. Men for sjåføren er det den søteste drømmen», kan du si.
Blått blod og en hyllest til historien
Det nyeste eksemplet er ikke bare «enda en» Bolide. Det er en personlig hyllest til historien. Klienten (som tydeligvis ikke har noe problem med å betale strømregningene sine) ønsket at bilen skulle matche hans Bugatti Type 35 fra 1920-tallet – en av de mest suksessrike racerbilene gjennom tidene.
Fargevalget er «True Blue»: en kombinasjon av «Black Blue», «Special Blue Lyonnais» og «Lake Blue». Dette er farger som skriker ut tradisjon. Interiøret er trukket i Alcantara og fremhevet med «Light Blue Sport»-sømmer. Selv på karosseriet finner du detaljer av det franske flagget, som minner om merkets racingrøtter. Denne bilen avslutter dermed trilogien: eieren har også den siste Veyron Grand Sport i de samme fargene. Det er det jeg kaller samlerkonsistens.
Under linjen_ Farvel, W16 – den siste Bugatti Bolide
Når vi trekker grensen under den heftige regningen på 4 millioner euro (4,4 millioner dollar) for dette ingeniørmesterverket, kan vi ikke unngå å føle at vi er vitne til slutten. Bugatti går videre med Tourbillon og sin V16-hybrid, som garantert vil være imponerende, teknologisk avansert og sannsynligvis raskere.
Men la oss være ærlige – ingenting vil noen gang høres og føles det samme igjen. fireturbo W16Det var en motor som trosset logikk, økologi og fornuft. Det var dinosaur i elektriske barbermaskiners tidsalder, men for en fantastisk dinosaur det var! Den nyeste Bolide er mer enn bare en bil; den er et monument over menneskets besettelse av fart og mekanikk. Selv om vi sannsynligvis aldri vil se den på veien (fordi den ikke er tillatt der ved lov), er det fint å vite at den eksisterer. Et sted i en garasje vil dette blå beistet stille vente, som bevis på at vi en gang visste hvordan man lager maskiner som hadde en sjel.
