Porsche har varslet et fall i fortjenesten. Og ikke den typen fall som skyldes «statistisk feil», men den typen som utløser alarmer i styrer og stille panikk blant aksjonærene. De drikker kanskje beroligende midler i Stuttgart, men det virkelige traumet finner faktisk sted i slovenske stuer. Hvorfor? Fordi for den gjennomsnittlige sloveneren er Tyskland fortsatt det lovede land. Det er vår industrielle «far», vårt forbilde for orden, disiplin og ingeniørmessig overlegenhet. Hvis Porsche faller, hvis symbolet på tysk makt faller, så rystes også vårt verdensbilde.
Nyheten, som i normale tider ville blitt lest under børsrapportene og glemt innen lunsjtider, slo denne gangen ned som lyn fra klar himmel. Hvorfor? Fordi Porsche det er ikke bare et selskap. Det er et barometer for europeisk selvtillit. Det er den typen selskap der folk pleide å stå i kø, der folk ventet på en bil som om det var redningen, og der en brukt modell noen ganger var dyrere enn en ny.
For bare to år siden ville de fleste ha sendt meg til en psykiatrisk institusjon for tvangsobservasjon hvis jeg hadde erklært at Porsche – det skuddsikre symbolet på tysk ingeniørkunst – var klinisk død. I dag, med nyheten om Et profittkrasj på 99 %, og vi ser alle stille ned i bakken. Men vær forsiktig, fallet i profitt er bare et symptom. Sykdommen er verre.
Det er ingen flere køer i dag. Det er ingen kunder. Og i det øyeblikket du rister det tyske alteret, en stille panikk hersker i slovenske stuer.
I dag ser den tyske bilindustrien ut som den aldrende rockestjernen som synger hits fra 1985 på scenen i altfor trange skinnbukser mens publikum på første rad surfer på TikTok. Og det verste? Brussel og våre politikere tror de kan redde denne stjernen ved å forby ham å pensjonere seg ved lov.
Invasjonen av «hobbyfotballtrenere» og falske diagnoser
Så snart nyheten traff eteren, kom «hobbyfotballtrenere» krypende ut fra hver krik og krok. Dette er den samme kasten av mennesker som er trener under VM, virologer under epidemien, og nå er de plutselig strategiske direktører i bilindustrien.
Noen roper: «De presset inn for mye strøm, det er det! Folk vil ha støy!» Andre roper: «De var ikke dristige nok, Tesla spiste dem, de sovnet!»
Begge sider har rett, og begge tar feil. Sannheten er, som alltid, mer kompleks og ligger på det ubehagelige metanivået som vi ikke liker å snakke om på puben. Problemet for Porsche – og med den hele Tyskland – er ikke hvilken motor de installerer. Problemet er at hele forretningsmodellen deres, som har fungert som en sveitsisk klokke i 70 år, har støtt på veggen i den nye virkeligheten.
Bilutviklingssyklusen tar et tiår. Bilen du ser i utstillingslokalet i dag ble designet da iPhone fortsatt var en nyhet. Du kan ikke bare snu deg på hælen og si: «Ups, fra i morgen lager vi iPad-er på hjul.«Dette er en tankbil som ikke stopper.» Og dette tankskipet seiler nå i feil retning.
Teknologisk «overskridelse» og slutten på statussymbolet
I flere tiår har tyskere solgt det økonomer kaller «førsteklasses ytelseDe var raskere, bedre, mer konstruerte. I dag? I dag skjer det noe vi kaller «overskridelse».
Når du sitter i en elektrisk Smart eller en eller annen kinesisk «noname»-crossover, akselererer den til hundre raskere enn den beste Porsche 911 fra for ti år siden. Teknologi har demokratisert hastighet. Hvis en vaskemaskin på hjul kan akselerere som en rakett, hva selger Porsche egentlig?
De mistet sine USP (Unikt Sellingsargument)Alt de har igjen er nostalgi og merkevaren. Og det er her ting blir tragikomiske. Fordi de vet at en elbil ikke har noen sjel (les: lyd), selger de oss nå høyttalere. Se her. Fiat Abarth – en liten elbil som har en høyttaler på utsiden for å simulere summingen fra en motor. Det er som å ha en Vegetarianeren trekker blodige linjer på tofu, til så ut som en biffPatetisk. Dette er ikke ingeniørkunst, dette er teater. Og noen biljournalister roser og applauderer det til og med.
Fra «Rik og sunn» til «Rik og gammel»
Det er enda verre med selve demografien. Hva var en Porsche før i tiden? En bil for «sjefene». Stiv, høylytt, ukomfortabel. En clutch som gir hardere enn karakteren din. Bevis på at du har erobret livet og har en sunn ryggrad.
I dag selger tyskerne oss SUV-er i vekst. Hvorfor? Fordi kundene deres er gamle. De trenger et høyt sete på grunn av ryggsmerter og oppvarmede seter på grunn av prostata. Vi har gått fra kategorien «Rik og sunn» til «Rik og gammel». Porsche har blitt et syndig dyrt ortopedisk apparat med et merke.
Og slovenske nyrikere kjøper dette, i den tro at de kjøper sportslighet, men i virkeligheten kjøper de en billett til det geriatriske venterommet.
Fra «Freude am Fahrenheit» til «Freude am Regulation»
Se sannheten i øynene. Sitt i en moderne tysk «premier». En bil treffer deg., hvis du ikke bruker sikkerhetsbelte, piper den hvis du kjører 2 km/t for fort forbi en skole, og den rister på rattet hvis du berører linjen.
Det er ikke lenger en glede å kjøre; Dette er en tur med en instruktør betalt av EU-kommisjonen. Tyske ingeniører har blitt slaver av sin egen kreativitet, fanger av Excel-regneark og regelverk. I stedet for innovasjon selger de oss kontroll.
På den annen side har du Tesla og kineserne. De selger ikke en bil. De selger programvare med litt aluminiumsfolie rundt. Det er et sprang som ligner på det mellom Bjørnebær og iPhoneOg la oss være ærlige: ingen savner et fysisk tastatur på telefonen sin lenger, selv om vi alle hevdet den gang at en «seriøs forretningsmann» ikke kunne jobbe uten et.
Den tyske bilen har blitt et produkt for en generasjon som trenger høye seter på grunn av vond korsrygg og oppvarmede seter på grunn av prostataproblemer. Kategorien «Rik og sunn» har blitt til «Rik og gammel». Og det er ikke slik man bygger fremtiden. Slik bygger du et komfortabelt venterom for døden..
Usain Bolt og kapitulasjonen i Brussel
Og hva gjør Europa når det ser at det taper løpet? Endre reglene.
Tenk deg at du løper en sprint 100 meter mot Usain Bolt (Kina)Han er på 90 meter, du peser på 60 meter uten skolissene. Og i stedet for å øke farten, stopper du og krever at målstreken flyttes til 150 meter.
Det er nettopp det Brussel har gjort ved å lempe på 2035-målene. «La oss gi oss selv litt mer tid», sier de.La oss redde forbrenningsmotoren!«For noe tull. Hvis du er treg, hjelper det ikke å forlenge sporet. Det hjelper den raske å få en enda større fordel.»
Mens de i Tyskland spretter champagne fordi de vil kunne produsere stempelmotorer i noen år til og drømmer om syntetisk drivstoff, holder de på å dø av latter i Kina. Vi har nettopp gitt dem et tiår til å kjøre oss fullstendig over ende. De utvikler ikke et bedre stempel. De utvikler 800-voltssystemer, 400 kW lading og AI som kjører bedre enn et menneske. Vi er opptatt av hvordan vi skal bevare «tradisjonen».
Slovensk «vaktmester» i et tysk museum
Hvorfor skulle vi i Slovenia bry oss om dette? Fordi vi er disse små, hardtarbeidende underleverandørene. Vi lager skruene, lysene og dekslene til denne tyske maskinen. Vår økonomi suges inn i det tyske industribrystet.
Hvis Tyskland blir et friluftsmuseum – et fint, ryddig og sterilt museum for industrihistorie, hvor kinesiske turister kan se hvordan de jobbet «vrum-vrum» før – så er vi vaktmestrene i dette museet. Og vaktmestrene er de første som flyr når pengene til oppvarmingen tar slutt.
Slovenia må våkne opp fra dette illusjoner om gjestearbeidere...Tyskland vil ikke redde oss fordi det ikke kan redde seg selv. De har blitt fanger av sin egen suksess, av tidligere modeller og av et byråkrati som kveler enhver «Entdeckungsprozess» (oppdagelsesprosess), som økonomer ville sagt.
Det er på tide å ta ned plakaten 911-biler av veggen. Meteoren har allerede falt. Dinosaurene beiter fortsatt, men gresset er allerede tørt. Og hvis vi ikke raskt innser at fremtiden ikke er i nostalgisk rumling, men i stille, lynrask effektivitet, vil vi bli stående igjen på plattformen. Dessverre går toget mot Beijing.
