Har du hørt ordene, det kan alltid bli bedre, mange ganger i barndommen og senere? Eller når du oppnådde flotte resultater som så og så, forventet de ikke noe annet fra deg? Med en slik tilnærming har de satt høye krav til deg, som noen ganger er vanskelig å oppnå.
Husk at godt kan være godt nok
Folk kan være perfeksjonister på ulike områder av livet - i vedlikehold av husholdningen, klesstil, uttrykksmåte, i yrke, hobby... Og når du prøver å gjøre ting perfekt, er det stor risiko for at du ikke klarer å bedømme når noe allerede er godt nok.
Perfeksjonister utsetter ofte og kaster bort mye tid på å sjekke arbeidet sitt fordi det må være perfekt, så de jobber mye lenger enn andre.
De ser ikke forskjellen mellom godt nok og best, for for perfeksjonister er bare det beste godt nok. De bruker bare tid på ett område de er fokusert på, de har ikke nok tid til andre viktige deler av livet.
Mens andre multitasker godt nok, gjør en perfeksjonist kun én på best mulig måte. Dette fører ofte til at de utmerker seg på én ting mens andre deler av livet deres blir neglisjert.
Perfeksjonister identifiserer seg med arbeidet deres
Hovedproblemet til folk som har en perfeksjonistisk holdning er at de ikke skiller mellom seg selv og resultatene av arbeidet sitt. De identifiserer seg med resultatene, de tror resultatene taler for dem. Hvis resultatet er perfekt, er de stolte og forventer at andre setter pris på dem, men hvis ikke, trekker de seg tilbake i seg selv og analyserer feilene sine.
De tar enhver kritikk som et personlig nederlag
De tror at perfeksjon vil beskytte dem mot smerte og skuffelse, men dessverre er det motsatt, for de er alltid stresset! I stedet for febrilsk strebe etter illusjonen av perfeksjon, spør de seg selv hva det vil si å være god nok?
Du legger mye press på deg selv og du vil strengt følge hendelseskronologien, så du gjør det ofte ikke engang fordi du har unnskyldningen at du ikke er klar nok ennå.
Husk at du nesten aldri er forberedt nok. Ingen er det!
Du trenger ikke ha alle svarene for å tørre å gå i en ny retning. Dette er alle unnskyldninger som du bevisst eller ubevisst finner på for å holde deg i din kjente komfortsone. Du trenger bare én ting - et sted å begynne.
I ditt ønske om å unngå feil gjør du ofte feilen å lytte til andre.
Og når du endelig begynner, blokkerer du deg selv, du begynner å optimalisere ting, detaljer, informasjon – og du tror du trenger litt mer tid. Hvis du ikke bevisst stopper denne prosessen, kan den fortsette i det uendelige og hindre realiseringen av ideen.
Tankekatalog / Unsplash
Du gjemmer deg bak perfeksjonisme slik at du kan utsette det første steget inn i den ukjente begynnelsen.
Enkelhet er mer enn nok, men du er vant til å måtte jobbe hardt for å rettferdiggjøre din verdi. Du er vant til uendelige forbedringer, år med perfeksjon og uendelig søken etter idealer, endringer og korreksjoner.
Noen ganger er det bedre å vise verden en ufullkommenhet, et ekte vesen, som å uendelig polere et ideal som kanskje ingen noen gang vil se.
Noen ganger er den største suksessen å fortelle din ufullstendige og uferdige historie, stå bak erfaringene dine, stille spørsmål og finne svar.
