fbpx

Du forventer det ikke: 10 hemmeligheter hjernen din ønsker at du visste

Du forventer det ikke: 10 hemmeligheter hjernen din ønsker at du visste

Vårt sinn er et ekstremt mystisk sted, og vi oppdager flere og flere interessante ting i det hver dag. Hvis du fortsatt tror at intelligensen din avhenger av størrelsen på hjernen din, forteller vi deg at du lever i en vrangforestilling. Her er 10 flere hemmeligheter hjernen din vil at du skal vite.

Hjernen er en av de mest fantastiske og komplekse deler av menneskekroppen, som noen leger og forskere fortsatt ikke forstår i dag. For å forstå hvor fantastisk sinnet vårt er, har vi samlet det meste på ett sted merkelige studier om vår tenkemaskin, som bokstavelig talt vil gjøre deg målløs.

10 hemmeligheter hjernen din vil at du skal vite:

10. Sex er ment å forbedre funksjonen til hjernen vår.

O nyttige fakta om sex mange forskere har skrevet om menneskekroppen, og sistnevnte sies å til og med forbedret hjernefunksjon, spesielt i senere alder. Forskning, ellers utført på dyr, beviste at seksuell aktivitet forbedret mental ytelse og produksjonen av nye celler i området av hjernen som er ansvarlig for hukommelse. Disse dataene bør også bekreftes av dataene publisert i år studere, der de beviste at eldre mennesker er seksuelt aktive løste mentale tester mye bedre enn de som ikke er seksuelt aktive.

Sex sies å forbedre funksjonen til hjernen vår.
Sex sies å forbedre funksjonen til hjernen vår.

9. Vi skal tenke bedre etter ferien.

Et annet faktum som taler til fordel for ferie - studier de viser nemlig at hjernen vår bør være ute etter en hvil bli mer produktiv, fordi visstnok tenkt mye bedre. Psykologer hevder at hjernen vår ikke er en maskin som kan jobbe kontinuerlig, så det er viktig å ta seg tid til å hvile og vi prater – på denne måten bør de være sikret igjen oppstart, som bør være viktig for mental bearbeiding.

8. Hjernen vår skal være våken mens vi sover.

Hjernen vår skal være våken mens vi sover.
Hjernen vår skal være våken mens vi sover.

Selv om søvn ser ut til å være tiden da du hjernen vår hviler, det skjer mye "der". Selv når vi sover, er det aktive områder som det er frontal cortex, som styrer vår tenkning og bevissthet, og somatosensorisk cortex, som lar oss føle omgivelsene. Studier har dermed vist at de er våre selv i dyp søvn hjernen er mer aktiv, som vi tror.

7. Hjernen vår skal begynne å eldes etter fylte 25 år.

Studier bevise at den menneskelige hjernen sies å være "moden" knapt kl 25 år gammel, men antagelig kan de hos enkelte individer også vokse sent tjue år gammel. Forskere tror at etter fylte 25 år eldes hjernen bakfra og fremover - den siste delen til å eldes er prefrontal cortex, som er ansvarlig for å dømme, ta beslutninger, planlegge, tenke, personlighetsutvikling... Hjernens belønningssentre er mest aktive i de tidlige tenårene, men i de senere tjueårene er de plassert på normalt nivå, som er grunnen til at vi ikke lenger beveges av samfunnets press og er klare til å ta risikable beslutninger.

6. Intuisjon burde virkelig eksistere!

Intuisjon burde virkelig eksistere!
Intuisjon burde virkelig eksistere!

Når vi sier at en indre stemme forteller oss at noe er bra eller dårlig, kan vi ikke engang forestille oss, hva er egentlig denne indre stemmen. Vitenskap beviser at sistnevnte burde faktisk eksisterte - denne følelsen sies å være et resultat av at hjernen lagrer, behandler og mottar informasjon uten vårt bevisste sinn selv oppfattet. Denne intuisjonen er basert på tidligere erfaringer og ytre tegn, og det er derfor vi reagerer så voldsomt og raskt på bestemt situasjon.

5. Hjernen vår har skylden for matsuget.

Også for emosjonell spising det er hjernens feil, nemlig at matsug er forbundet med kjemiske reaksjoner, som vi ikke en gang er klar over, og som noen ganger er vanskelige å kontrollere. Forskere sier at visse aminosyrer er ansvarlige for å skape nevrotransmittere i hjernen påvirke vår vilje - på grunn av "deprimert humør" eller høye stressnivåer, krever hjernen vår mat som kan lage kjemikalier som serotonin, som forårsaker et humørløft. Han kan ha lengsel, selvfølgelig psykologiske båndforskning har vist at de hyggelige minnene som produseres av «comfort food» også kan føre til lengsler.

4. Hjernen skal kunne trenes til å være lykkelig.

Hjernen skal kunne trenes til å være lykkelig.
Hjernen skal kunne trenes til å være lykkelig.

Etter mening psykologer skal være hjernen vår utsatt for negativitet, som kan ha hjulpet våre forfedre til å gjenkjenne og være klar over trusler lettere. Men i den moderne verden ville nok hjernen vår gjøre det dratt nytte av et litt mer positivt syn på livet. Forskere så de sier at vi kan trene hjernen vår til å tenke positivt, danne glade tanker og motstå negative ting - dette oppnås ved å praktisere forskjellige (positive) tenkestrategier, som sies å t.o.m. endret strukturen i hjernen vår.

3. Hvorfor skjer "eureka"-øyeblikk med oss?

I dusjen, mens du går, på toalettet... alle disse stedene er vugger "eureka" øyeblikk, når hjernen vår starter å tenke kreativt. Hvorfor skjer dette? Selv om det virker som kompliserte prosesser, er disse øyeblikkene bare et resultat av våre tanker, hvilken det fungerer i bakgrunnen av hjernen vår. Noen av dem forskning vise at det er mye bedre å gå bort fra problemet en stund når du leter etter en løsning på en bestemt ting, fordi det krever en viss mental omstrukturering som fører ofte til en løsning.

2. Drømmer skal ha sin egen mening!

Drømmer skal ha sin egen mening!
Drømmer skal ha sin egen mening!

Hvorfor vi drømmer er et spørsmål som selv i dag vekker det ånder – Selv om vi fortsatt ikke er sikre på hvorfor denne prosessen skjer, er det mange som er det forskere de tror at drømmer hjelper oss bearbeide følelser og arrangementer, som oppstår i våkne timer. Under drømmen er hele hjernen aktiv, spesielt den delen som skaper bilder og det limbiske systemet, som omhandler følelser. Hjerneaktivitet under drømming når samme nivå som når vi er våkne, og drømmer fortsetter etterpå koble til opplevelser, som vi har opplevd. Ifølge noen observasjoner skal drømmer til og med hjelpe oss å kontrollere vårt indre kamper og understreke.

1. Videospill er ment å øke hjernekraften.

Smarttelefoner og Internett kan angivelig forårsake overbelaster hjernen vår, mens videospill sies å ha fordeler for hjernen. Studier spill sies å ha styrket hjerneregioner, ansvarlig for oppmerksomhet. Det er også bevis på at videospill kan øke størrelsen og effektiviteten til de kontrollerende hjerneområdene visuelle romlige evner. Forskere utvikler til og med videospill som kan endre hjerneområdene som kontrollerer dem humør.

Med deg siden 2004

Fra år 2004 vi undersøker urbane trender og informerer vårt fellesskap av følgere daglig om det siste innen livsstil, reiser, stil og produkter som inspirerer med lidenskap. Fra 2023 tilbyr vi innhold på store globale språk.