Det har skjedd med alle at noen mennesker rett og slett sluttet å være en del av livet ditt. Kanskje venner eller partnere, men definitivt folk som en gang betydde noe for deg. De du var nærme med, men forholdet endte i et brudd.
Når noen du var veldig glad i, plutselig ikke lenger er en del av hverdagen din, kan det være veldig vondt. Du lurer på hva du gjorde galt, om det var noe annet du kunne ha gjort for å bli. Sannheten er at du ikke har mistet menneskene som ikke lenger er i livet ditt, men de har mistet deg.
I ulike forhold har du skapt en giftig forbindelse. Behovet for å beholde dem, bevise deg selv for dem og overbevise dem om at du er bra for dem. Du fanger det minste halmstrå av oppmerksomhet du kan få og overbeviser deg selv om at forholdet fortsatt er bra.
Etter en stund er imidlertid denne typen giftige forhold ikke lenger bærekraftig og det oppstår krangler og ubehagelige ord. Du blir alene og klandrer deg selv, og tenker at du kunne ha holdt ut bare litt lenger.
Fra begynnelsen blir du satt i posisjonen til den personen som er mindre viktig og som burde være glad for at den andre parten bestemte seg for å være sammen med dem i utgangspunktet.
Du er morsom, snill, mild. Elsk oppriktig, ikke løp fra de første problemene. Du fortjener noen som vil sette pris på hvert øyeblikk de tilbringer med deg, ikke noen som stadig vil få deg til å føle deg dårlig.
Uansett hvor vondt det er å være alene, vil du oppdage at du har det bedre uten slike mennesker i livet ditt.
Og fordi de ga deg lite, mistet du lite. Og fordi de ga dem alt, betyr det at de ble stående uten alt.
Tro på karma, en dag vil hver av dem forstå hva de har gjort. De vil kanskje aldri fortelle deg det. De kan late som om det ikke er tilfelle eller prøve sitt beste for å bevise at de har det bra uten deg. Men innerst inne vil de vite at det ikke er slik, og vil ikke kunne se deg i øynene.
Ikke bry deg med det. Fortsett å leve livet ditt. Ekte, åpen, med mye kjærlighet.
Først da vil du kunne innse at forholdet du febrilsk prøvde å opprettholde ikke var så ideelt likevel, og at du har det bedre nå som det er borte.
Du vil innse verdien din og du vil ikke lenger akseptere forhold der du ikke blir respektert og der du ikke mottar så mye kjærlighet som du gir.
