Elon Musk, visjonæren og hovedfinansierer av tidlig OpenAI, brukte sin drivkraft og penger til å bane vei for en organisasjon som lovet å få kunstig intelligens til å tjene menneskeheten. I dag er imidlertid samme mann blant selskapets hardeste kritikere. Hva gikk galt?
Elon Musk, mannen som brakte deg elektriske biler, gjenbrukbare raketter og visjonen om livet på Mars, har en annen prestasjon på listen sin: Han var hjernebarnet og hovedinvestoren i grunnleggelsen av OpenAI. Men mens prosjektet startet med løftet om å skape kunstig intelligens til fordel for menneskeheten, er det løftet nå plettet av støvet av forretningskamper, juridiske tvister og ødelagte vennskap. Hvordan gikk Musk fra "Gudfaren til UI" til sin største kritiker?
The Birth of OpenAI: A Project to Save the World
I 2015, i en samtale med Sam Altman, stilte Musk et spørsmål som gjorde mange ukomfortable: "Kan vi stoppe menneskeheten fra å utvikle kunstig intelligens?" Da han innså at svaret var nei, bestemte han seg for at det var bedre å ha brukergrensesnittet utviklet av noen med gode intensjoner - og så ble OpenAI født.
Musk investerte mellom 50 millioner og 100 millioner dollar i prosjektet, noe som gjorde ham til organisasjonens viktigste finansmann. Hans syn? En organisasjon som vil fungere som en ideell forskningsinstitusjon forpliktet til allmennheten og ikke som et våpen for teknologiselskaper som Google.
Microsoft går inn i spillet: Partnerskap eller svik?
I 2016 trengte OpenAI mer datakraft for å konkurrere med DeepMind, Googles AI-divisjon. Microsoft tilbød skystøtte verdt 60 millioner dollar for bare 10 millioner dollar. Men her begynte det å bli komplisert.
Musk var skeptisk: «Jeg vil ikke at vi skal bli sett på som Microsofts markedsføringspionerer», skrev han i en av de lekke e-postene. Altman tilfredsstilte ham med en avtale uten forpliktelse til å promotere. Microsoft ble deretter hovedpartner i 2019 OpenAI, som drev Musk bort fra organisasjonen han var med å grunnlegge.
3. Egosammenstøt: Musk vs. Altman
De interne spenningene handlet ikke bare om penger eller partnerskap, men også om personlige ambisjoner. I 2018 ønsket Musk å ta mer kontroll over OpenAI fordi han følte at organisasjonen ikke utviklet seg raskt nok sammenlignet med DeepMind. Altman og de gjenværende medgründerne avviste tilbudet hans, noe som fikk Musk til å forlate styret.
Det var et vannskille for organisasjonen: Uten Musks finansiering byttet OpenAI fra en ideell modell til en "begrenset profitt"-modell i 2019 for å tiltrekke seg investorer som Microsoft.
4. Elon Musk: Fra gudfar til kritiker
Musk legger ikke skjul på skuffelsen i dag. Han kritiserer OpenAI for å "forlate røttene sine" og bli et "de facto datterselskap av Microsoft". Han startet også et konkurrerende selskap xAI, som har samme mål som OpenAI for år siden – å få UI til å tjene menneskeheten.
Men hans sinne er mer enn bare en profesjonell tvist. Musk var sikker på at OpenAI ville forbli tro mot sitt oppdrag, ikke bli et verktøy for kapitalakkumulering. Hans juridiske kamp mot OpenAI og Microsoft er det siste forsøket på å korrigere historien.
Konklusjon: En visjon overkjørt av kapitalismen
Elon Musk var en nøkkelkraft i etableringen av OpenAI. Med sin visjon og penger la han grunnlaget for en organisasjon som lovet å bruke UI til fordel for menneskeheten. Men ironien er uunngåelig: prosjektet han var med på å skape nå representerer akkurat det han forsøkte å forhindre – monopolisering av teknologi i hendene på giganter.
Musk får kanskje aldri kontrollen tilbake OpenAI, men historien hans minner oss om hvor raskt edle mål kan gi etter for kapitalens press.
