Mark Zuckerberg, administrerende direktør i Met, skapte nylig bølger i politiske kretser med sin uttalelse. I et brev til kongressen erkjente han at plattformen hans Meta, tidligere kjent som Facebook, hadde gitt etter for press fra Biden-administrasjonen om å sensurere visst innhold relatert til COVID-19-pandemien. Disse innrømmelsene er spesielt viktige fordi det lenge har vært anklager, spesielt fra republikanere, om at sosiale medieplattformer undertrykker konservative stemmer. Så eksisterer Facebook-sensur egentlig?
I et brev til leder av Husets rettskomité, Jim Jordan, erkjente Zuckerberg at Meta hadde gitt etter for administrasjonens krav, som han nå anser som en feil. Han påpekte blant annet at han ble presset til å fjerne innlegg som var relatert til pandemien, inkludert humoristisk og satirisk innhold, samt innlegg knyttet til Hunter Bidens bærbare historie, som før presidentvalget i 2020 ble presentert som mulig russisk desinformasjon. .
Zuckerberg uttrykte beklagelse for at han ikke var mer vokal i å motarbeide dette presset, og lovet at Meta ville være mer kraftfull i å avvise lignende forespørsler i fremtiden, uavhengig av hvilken retning de kommer fra. Han innrømmet dermed Facebook-sensur direkte.
Endring av retorikk og politisk taktikk
Zuckerbergs bruk av ordet "sensur” fikk spesiell oppmerksomhet, slik det er tidligere Facebook insisterte, at deres beslutning om å fjerne innholdet ikke kan tilskrives karakteren av sensur, da det kun er en utøvelse av retten til ytringsfrihet. Nå, ved å erkjenne at Meta har fjernet innhold på grunn av press fra administrasjonen, har Zuckerberg åpnet døren for kritikere fra republikanske rekker som i årevis har hevdet at plattformen undertrykker konservative synspunkter.
Se dette innlegget på Instagram
Analytikere mener at denne endringen i retorikk først og fremst er en politisk taktikk, ettersom valget i 2024 nærmer seg, hvor det er en mulighet for Donald Trumps retur til presidentskapet. Med disse innrømmelsene og løftene om nøytralitet kan Zuckerberg se ut til å være ute etter å forbedre forholdet til republikanerne, noe som kan være til nytte for ham i fremtiden.
Løftet om politisk nøytralitet
Dessuten er det det Zuckerberg kunngjorde at det ikke ville være flere bidratt med donasjoner til valginfrastruktur i denne valgsyklusen, som også forstås som et forsøk på å opprettholde nøytralitet og unngå ytterligere anklager om politisk skjevhet. Utspillet har blitt rost av noen republikanske politikere, mens andre ser det som bare taktisk manøvrering uten et reelt hjerteskifte.
Rettsvern og fremtidige utfordringer
Nylige avgjørelser av USAs høyesterett, som var for sosiale medier og deres praksis for innholdsmoderering, ga Met juridisk beskyttelse mot ytterligere konsekvenser av deres tidligere avgjørelser. Dette har tillatt Zuckerberg nå åpent å innrømme tidligere feil uten frykt for juridiske konsekvenser. Likevel gjenstår spørsmålet om disse anerkjennelsene og løftene vil være nok til å roe de langvarige stridighetene mellom Mynte og republikanske politikere.
Zuckerberg befinner seg dermed i en vanskelig posisjon i denne politisk følsomme perioden, og prøver å balansere kravene om nøytralitet med behovet for å opprettholde innflytelse i Washington, uavhengig av hvilket politisk alternativ som råder i neste valg
