Christopher Nolan, mester i filmatiske edelstener som "The Dark Knight" og "Inception", begir seg tappert inn i biopikkens verden med sitt siste verk, "Oppenheimer". Filmen følger teoretisk fysiker J. Robert Oppenheimer, kjent som faren til atombomben.
Filmen er visuelt spektakulær, som Nolan pleier å gjøre, med hans faste samarbeidspartner Hoyte van Hoytema som leverer fantastisk kinematografi. Fortellingen er delt inn i tre sammenflettede historier på typisk Nolan-vis, og legger til et lag av kompleksitet til historiefortellingen. Men denne ikke-lineære tilnærmingen tilfører kanskje ikke mye til den narrative rikdommen og kan sees på som et rent stilistisk valg.
Filmen har også en imponerende rollebesetning, inkludert Matt Damon, Emily Blunt og Robert Downey Jr., som hver tilfører dybde til karakterene sine. Spesielt Downey Jr. skinner som Lewis Strauss, styreleder for Atomic Energy Commission, med en forestilling som kan gi ham en Oscar-nominasjon.
«Oppenheimer» er imidlertid ikke feilfri. Selv om filmens ambisiøse omfang er beundringsverdig, fører det til en fortelling som føles overbelastet med karakterer og plott. Dette fører til manglende fokus på det som bør være i forgrunnen: atombombens etiske implikasjoner.
Videre gjør Nolans vektlegging av intellektuelle gåter fremfor følelsesmessig dybde at publikum føler seg løsrevet. Til tross for filmens lengde kommer vi aldri helt under huden på Oppenheimer, og etterlater oss med en hovedperson som virker mer som et chiffer enn en mann av kjøtt og blod.
Avslutningsvis er «Oppenheimer» en film som viser Nolans tekniske mestring og hans evne til å mestre komplekse fortellinger. Dens mangel på emosjonell resonans og noe overfladisk behandling av den sentrale karakteren hindrer den imidlertid i å nå høydene til Nolans tidligere verk. Dette er en film som vil forlate deg i ærefrykt for håndverket, men som kan gjøre deg kald når det kommer til karakterene.
Tidlige anmeldelser av filmen er blandede, men ikke bekymre deg, selv om filmen ikke får høye seertall, garanterer jeg deg at det å se denne filmen vil være morsommere enn å prøve å forklare Schrödingers katt til hunden din. Så hvis du er klar for en tre timers reise gjennom tid, rom og atombomber, anbefaler jeg på det sterkeste at du ser «Oppenheimer». Ikke glem å ta med popcorn!
