Hvorfor har vi trafikkork på slovenske motorveier: dette svaret vil virkelig overraske deg

Antall biler øker fra år til år, men ikke så drastisk som de ansvarlige ønsker å vise oss. Hvorfor har vi trafikkork på slovenske motorveier? Vi har bare noen få prosent flere biler på veiene våre det siste tiåret. Men vi merker alle at trafikkorkene øker drastisk. Mange av oss tror at det faktisk ikke er så mye et problem med infrastruktur som det er mest et problem med å administrere denne infrastrukturen.

Slovenske motorveier ble bygget for en hastighet på 130 km/t, men realiteten er at de fleste sjåfører kjører fortere eller saktere enn denne grensen. En grense på 130 km/t er en sjeldenhet snarere enn en regel i utviklede land. Selv i Tyskland, hvor de kjenner ubegrenset hastighet, er grensene alltid satt til 110 km/t, ikke 130 km/t. Så, hvor er løsningene som profesjonen kjenner til i utlandet? Jeg skal prøve å svare på hvorfor vi har trafikkork på slovenske motorveier.

1. For mye fart, for lite kontroll Selv om fartsgrensen på slovenske motorveier er satt til 130 km/t, overskrider mange sjåfører denne grensen. I hurtigfeltet kan sjåførene ses kjøre i hastigheter over 160 km/t, mens de i kjørefeltet kjører i gjennomsnittshastigheter mellom 95 og 120 km/t. Den store hastighetsforskjellen mellom disse to kjørefeltene er en av hovedårsakene til trafikkulykker og kødannelse. For fort kjøring reduserer reaksjonstiden, noe som fører til farlige situasjoner, spesielt på travle strekninger. Mer bremsing og flere uforutsette hendelser på veiene gir nysgjerrige blikk og trafikkork.

Løsningen? Strengere kontroller og høyere straffer for fart. Å øke bøtene vil ha en sterk psykologisk effekt, da bilførere vil innse at de risikerer høye bøter dersom de overskrider fartsgrensen. Brudd på forskrifter på motorvei bør ha samme kriterier som fartsovertredelser i bymiljø og samme straffer. Økte bøter vil avskrekke mange mennesker fra å kjøre for fort, og forbedre den generelle sikkerheten og trafikkflyten. Forskjellen i hastighet mellom forbikjøringsfelt og kjørefelt vil reduseres, og dermed redusere antall hendelser.

2. Redusere fartsgrensen på motorveier til 110 km/t Mange vil tro at å senke fartsgrensen fra 130 km/t til 110 km/t bare vil bremse trafikken ytterligere. Men forskning viser noe annet. En lavere hastighet vil redusere forskjellen mellom hastigheter i kjøre- og forbikjøringsfelt, noe som vil forhindre farlige forbikjøringer og redusere antall ulykker. En mer konsistent hastighet vil gi en jevnere flyt av trafikken og redusere antallet bråstopp som ofte fører til kjedeulykker og stopp.

Statistikk viser at for høy hastighet er en av hovedårsakene til trafikkulykker, som igjen fører til trafikkork. Det slovenske politiet og Trafikksikkerhetsbyrået opplyser at hyppige trafikkulykker på motorveier har sammenheng med upassende hastighet, manglende overholdelse av sikkerhetsavstanden og feilaktige bevegelser mellom kjørefelt. Alt dette øker muligheten for ulykker og trafikkavbrudd, ettersom enhver hendelse på motorveien (selv en mindre ulykke eller kjøretøyhavari) fører til en midlertidig stenging av kjørefelt eller til og med en fullstendig trafikkstopp.

• Nederland: Et av de mest kjente landene for å senke fartsgrensen på motorveier er Nederland. I 2020 ble den daglige fartsgrensen på de fleste motorveier senket fra 130 km/t til 100 km/t. Målet med dette tiltaket var å redusere utslippene, men de så også en bedring i trafikkavviklingen og færre ulykker på grunn av jevnere hastighet.
• Sverige: Sverige, kjent for sin "Vision Zero"-tilnærming til trafikksikkerhet, har begrenset hastigheten til 110 km/t på visse farlige deler av motorveier. Dette reduserte antallet dødsulykker betydelig.
• Estland: Grensen på 110 km/t gjelder for hele landet.
• Kroatia: Det Istriske motorveikrysset har en fartsgrense på 110 km/t.

3. Psykologiske triks for tryggere kjøring En interessant løsning som brukes av enkelte land, for eksempel Italia, er bruken av høyere gjerder på sidene av veiene, noe som skaper en "tunneleffekt". Denne effekten tvinger ubevisst sjåførene til å senke farten ettersom de føler seg mer trange og forsiktige. Høyere barrierer begrenser synsfeltet og sjåførene justerer hastigheten automatisk, noe som fører til mer flytende og forutsigbar trafikk.

Å investere i utbedring av veiinfrastruktur, som høyere gjerder på problemstrekninger, vil være et effektivt tiltak for å redusere hastighetsforskjeller og bedre sikkerheten. Å plante grønne belter mellom kjørefelt er også en utmerket løsning som kan redusere hastigheten til sjåfører med mer enn 10 %.

• Frankrike: Høyere gjerder er innført på visse motorveier i Frankrike for å skape en følelse av smalere plass. Dette har redusert kjørehastigheten og forbedret flyten ettersom sjåførene kjører mer forsiktig og stødig.
• Tyskland: På motorveier med fartsgrenser og farlige kurver har tyske ingeniører installert høyere barrierer for å oppmuntre sjåfører til å kjøre saktere, noe som reduserer risikoen for ulykker og øker sikkerheten.
• Italia: De fleste motorveiene er utstyrt med et tillegg for heving av gjerdet, som også er umiddelbart synlig hvis du kjører fra Slovenia i retning Venezia.

  

4. Arbeidsplasser og nysgjerrighetseffekten Du har sannsynligvis sittet fast i en trafikkork mange ganger på grunn av motorveibygging. Byggeplasser representerer en av de største hindringene for trafikkflyten, siden de reduserer sikten for sjåfører og forårsaker brå oppbremsing. Ofte er imidlertid trafikkork ikke et resultat av en faktisk veistenging, men snarere en «nysgjerrighetseffekt» – bilister som bremser ned for å se hva som foregår på byggeplassen. Denne nysgjerrige observasjonen forårsaker unødvendige trafikkork og forstyrrelser.

En av løsningene er innføring av høye skillevegger, som helt skiller arbeidsplassene fra kjørebanen. Disse barrierene reduserer distraksjoner og forhindrer nysgjerrig kjøring. Tryggere arbeidsforhold og færre distraksjoner for sjåførene vil redusere antall køer og tillate jevn trafikk rundt byggeplasser. Arbeidet bør utføres om natten, når trafikken er mindre stor. Logistikkmessig er dette enda enklere enn å «kjøle» arbeidere i spesielle containere.

• Østerrike: På østerrikske motorveier er det innført høye barrierer på arbeidsplasser som skiller arbeidsplassene fra kjørebanen. Disse barrierene forhindrer «nysgjerrighetseffekten», som reduserer unødvendige trafikkavbrudd og overbelastning.
• Sveits: Også i Sveits er det innført barrierer ved arbeidsplasser på motorveier for å redusere nysgjerrig kjøring og forbedre trafikkflyten. Resultatene viste mindre overbelastning og tryggere arbeidsforhold for arbeidere.

5. Høyere straffer, bedre effekt Høyere straffer er en av de kraftigste psykologiske faktorene som påvirker sjåførens atferd. Økte straffer for fartsovertredelse, spesielt på motorveier og byggeplasser, vil tvinge sjåfører til å kjøre mer ansvarlig og trygt. Strengere straffer for lovbrudd som for høy hastighet vil effektivt redusere antall ulykker og forbedre trafikkflyten på de mest trafikkerte veiene.

Snittmålinger som vil spore hver bil fra import til motorvei til eksport vil redusere trafikkbelastningen med 50 %, ifølge noen eksperter. Konstant hastighetsmåling ville tvinge sjåfører til å følge reglene, slik at trafikken kan flyte med en gjennomsnittshastighet på 100 km/t, og spare landet for millioner av timer med innbyggere som nå står i trafikkork.
Denne løsningen vil definitivt være billigere enn eventuelle inngrep i infrastrukturen.

• Sverige: Sverige er kjent for sin innsats for å forbedre trafikksikkerheten. I tillegg til strengere straffer, innførte de også psykologiske tiltak, som installasjon av visuelle signaler som advarer sjåfører om fartsovertredelser, noe som påvirker deres oppførsel på veien.
• Finland: Finland har innført svært strenge straffer for lovbrudd der botens størrelse er basert på personinntekten til sjåføren. Dette har en sterk psykologisk effekt, ettersom bøtene for rikere sjåfører er betydelig høyere, noe som fraråder dem fra farlig trafikkatferd.

6. Tredje kjørefelt på motorveien Den tredje banen er en fin, men veldig utopisk idé. Problemet er at det slovenske ingeniørfaget planla broene på en farlig måte for den eksisterende motorveiinfrastrukturen og ikke tenkte fremover for å flytte støttebjelkene bort fra skulderbanen. Tredje kjørefelt vil derfor bety renovering av 70 % eksisterende overganger.

Noen deler av motorveien ville tillate innføring av et tredje felt på den nåværende stoppbanen, med bygging av sikkerhetsnisjer hver 800. meter. Dette kan forbedre trafikkfordelingen, selv om det tredje kjørefeltet i noen seksjoner vil bli redusert til to. En fartsgrense kan bidra til å forhindre strømningsforstyrrelser.

Hvorfor Slovenia ikke trenger nye motorveier, men det trenger orden og kjørekultur

Slovenia er en økonomisk svak økonomi som ikke har fullført leksene sine med å bygge alle nødvendige motorveier. Selv etter ferdigstillelse av disse prosjektene vil det gå lang tid før vi kan starte utvidelsen av eksisterende veikryss. Minst 70 %-overganger, broer, underganger, skyttergraver osv. må byttes ut, noe som er umulig. Fremfor alt trenger Slovenia orden og kultur for å kjøre på motorveiene. Alle føler hvor kulturløse sjåfører vi slovenere er når vi krysser campingvogntunnelen, når kjørekulturen endres totalt på noen få kilometer. Problemet er ikke veiene, problemet er mest menneskene. Om noen år vil disse imidlertid bli erstattet av autonom kjøring, noe som i stor grad vil øke flyten som nå er i hendene på de dårlige og langsomme reaksjonene til menneskelige sjåfører.

Hva betyr dette for fremtiden til slovensk transport? Kombinasjonen av alle disse tiltakene – fra reduksjon av fartsgrensen til strengere kontroll og forbedring av veiinfrastrukturen – kan forbedre flyten av slovenske veier på lang sikt. Færre ulykker, jevnere trafikk og færre uventede veistenginger vil føre til jevnere trafikk, mindre kø og tryggere veier for alle involverte. Selv om enkelte tiltak, som fartsreduksjoner, ved første øyekast kan se ut til å øke reisetidene, vil de faktisk redusere tiden sjåførene bruker i kø i det lange løp.

Til syvende og sist er nøkkelen til bedre trafikk en endring i trafikkkulturen og konsekvent overholdelse av trafikkreglene. Bare på denne måten vil vi kunne forbedre trafikkflyten og sikkerheten på slovenske veier og redusere hyppige trafikkorker, som forårsaker mye hodebry for alle.

Trafikkork på slovenske veier hører kanskje ikke fortiden til, men med effektiv implementering av disse tiltakene kan vi komme nærmere en bedre, tryggere og jevnere trafikkfremtid. Oziorma, vi får tilbake veiene og tiden vi mister nå. Som alltid legger jeg til. Det er ikke nødvendig å jobbe hardere, men smartere.