Intervju: Trentemøller - en musikalsk visjonær som står stødig på bakken

Anders, jeg leste et sted at det er mye lettere for deg å lage mørk, melankolsk musikk, og at det motsatte - altså glad, munter musikk - er en større utfordring for deg. Hvorfor, hvor er grunnen?
For meg er det aldri det letteste å lage musikk eller et album som først og fremst vil tilfredsstille meg. Melankolsk, mørkere musikk har flere lag, den har mye flere følelser som jeg kan relatere til. Det har også en terapeutisk verdi for meg, fordi det å skrive musikk hjelper meg til å uttrykke visse følelser som jeg ellers ikke kan. Og selv om det virker som mer arbeid å lage et mørkt, melankolsk album, er det også en lettelse. Det er sunt å møte følelser.

Og hvor passer det nye albumet ditt Fixion i all denne flommen av følelser?
Fixion er en naturlig oppfølging av mitt første album (op. a. The Last Resort) og jeg tror det er mitt beste album. Vel, det er også fordi det best gjenspeiler mitt nåværende liv, punktet jeg er på. På dette albumet bruker jeg blant annet elementer av musikk og estetikk som jeg vokste opp med, men igjen ville jeg ikke at albumet skulle høres for nostalgisk ut. Jeg ønsket at albumet skulle se på fremtiden, og så igjen, være personlig nok. At til tross for mørket, er det litt lys, litt håp. For eksempel sporet Redefine, som ikke er kult i seg selv, men har et mer oppkvikkende tempo.

På det siste albumet samarbeider du med artister og sangere, som Savages-sangerinnen Jehnny Beth. Med hvilken nøkkel valgte du dem?
Jeg samarbeidet allerede med sangeren Marie Fisker på forrige album. Stemmen hennes matcher musikken min perfekt. Og også på dette albumet burde hun være den som synger alle vokalpartiene. Men det var på dette tidspunktet Savages spurte meg om jeg kunne mikse det nye albumet deres. Det var slik jeg møtte Jehnny Beth, vi koblet raskt sammen og ideen om bare én sanger var borte som et glimt. Jehnny, som minner meg om Marie på mange måter, har litt mer energisk vokal, mens Marie er mer drømmende. Jeg spilte inn to låter med Jehnny på to dager, noe som er relativt raskt.

Dette er første gang stemmen din var på albumet. Hva førte til dette?
Det var et resultat av omstendigheter. Det var sent på kvelden og jeg turte ikke å ringe noen av vokalistene. Så jeg hoppet rett i meg selv. Jeg er ingen god sanger, men det var en ganske enkel sang – bare to linjer. Sangen ble dermed værende på albumet. Jeg er ganske sjenert av natur, vel ikke misforstå, å "rulle" foran en mengde på tusenvis er ikke noe problem, men mikrofonen... å fremføre denne sangen live vil definitivt være en skikkelig utfordring. Dette er også grunnen til at jeg aldri ville gjort et stykke der jeg må synge hele veien.

Noen ganger lurer jeg på hva det er du prøver å lage med det nye albumet. Hvordan er din kreative prosess? Når jeg hører på musikken din, har jeg ofte følelsen av at jeg reiser gjennom forskjellige (emosjonelle) landskap.
Jeg lager i grunnen musikk for meg selv. Når jeg skriver det, tror jeg aldri at jeg noen gang kommer til å presentere det for allmennheten. Det er vanskelig å beskrive, men hvis jeg ikke kan lage musikk, blir jeg gal, jeg blir veldig rastløs. Det er min måte å uttrykke meg på, men det betyr ikke at det ikke er utmattende til tider. Musikk er kraften som driver meg fremover, og jeg vil ikke ha grenser. Jeg vil ikke at noen skal fortelle meg hva musikken min skal være, hvilke følelser den skal uttrykke, og på grunn av det føles musikken min ofte som en slags reise. Ulike stemninger, forskjellige atmosfærer, forskjellige følelser... Dette er også den vanligste kritikken. For mange stiler, folk kan ikke legge musikken min i en slags boks – det er elektronisk musikk eller indie. Men det gidder jeg ikke. Jeg lager musikk fra meg selv og det er derfor jeg har mitt eget plateselskap. Det er ingen sjefer over meg som dikterer for meg hva det er jeg trenger å lage denne gangen. Og selv om albumet på slutten av dagen ikke selger så godt som du ønsker, skjer det ingenting. Jeg lager ikke musikk for penger. Dette er babyen min, og jeg kommer til å bringe den til levende publikum utallige ganger, så den må høres bra ut og jeg må like den.

LES MER: Intervju - Loui Ferry: Bak enhver vellykket frisyre... står Loui!

Hva med det visuelle bildet? Blir hun fortsatt ivaretatt av motedesigneren som også var trommeslageren din?
Det er for tiden den svenske artisten Andreas Emenius som tar seg av det, som forbereder scenen, og er også ansvarlig for coveret til Fixion-albumet og de tre siste musikkvideoene. Jeg liker at vi har et slags visuelt bilde av musikken, noe som hører med, men som ikke stjeler rampelyset. Jeg vil fortsatt at musikken skal være i fokus, og tross alt er det fem artister på scenen, det er nok 'action'. Altfor ofte går vi oss vill i noen visuelle bilder og hører ikke musikken i det hele tatt. Det er det samme med musikkvideoer, som jeg, for å være ærlig, egentlig ikke liker.

Musikken din har en viss filmatisk kvalitet. Henter du også inspirasjon fra filmer? Jeg forstår at du er en stor fan av David Lynch...
Det er sant. Ganske morsomt, faktisk... Filmer er ikke akkurat en inspirasjon for meg. Hvis jeg bruker dem, bruker jeg dem ubevisst. Jeg tenker på det visuelle etter at musikken er ferdig. Folk bør bare lukke øynene og la musikken gå. På den måten kunne de lage sitt eget bilde av musikken og la seg ta dit musikken tar dem. Jeg innser hvor viktig musikkvideoer er, og til syvende og sist vil jeg være en del av det, fordi musikkvideoer kan være kunst i seg selv og ikke bare noe man lager ved siden av musikk.

Blir du noen gang nervøs før en forestilling? Du sier du er sjenert...
jeg er. Hvis jeg måtte gå på familiemiddag nå og skulle si noe foran ti personer, ville jeg synke ned på gulvet. En annen historie er forestillingen foran hundrevis av mennesker. Det tenner meg på en måte, jeg liker å vise musikken min fordi jeg er stolt av den. Selvfølgelig er jeg litt nervøs, men jeg er villig til å innse det. Jeg liker å invitere lytterne til musikken min inn i min verden og dele arbeidet mitt med dem.

Å legge musikken litt til side, hva annet i livet forbedrer deg, hva er lidenskapene dine?
En av mine lidenskaper er film. Da jeg var yngre ville jeg bli kameramann. Så hvis jeg ikke var interessert i musikk, ville jeg sannsynligvis vært interessert i film. Ellers liker jeg å slappe av, nyte øyeblikket, henge med venner for en drink... Jeg er egentlig ganske normal. (ler) Jeg kjøpte nylig et kamera og begynte å fotografere, men helt for meg selv. Kommer det noe mer ut av dette, vil det gjøre det, og hvis ikke er det også greit.

Jeg tror (og fansen din kommer til å nikke nå) at du er veldig vellykket på reisen din. Vet du allerede hvor dette fører deg?
Det er, uff... jeg er ikke på langt nær ferdig, jeg har fortsatt mye å lære. Jeg har knapt begynt å utforske musikk. Utfordringen er at jeg en dag vil være god nok til å omsette ideene mine til handling. Jeg tror du egentlig aldri når et mål, du flytter det alltid, du vil oppnå mer, utforske nye ting... Jeg er som et lite barn i en lekebutikk. Men jeg kan ta det og det, hva med dette? Det er utallige muligheter innen musikk. Jeg er veldig selvkritisk og det holder meg gående.