Noen forhold slutter uten ord. Uten avslutning, uten retur. Bare et rom som blir for trangt. Bare et hjerte som ikke lenger tillater seg å vente. Og freden som kommer når du ikke lenger leter etter den der alt allerede er sagt – selv i stillhet.
personlig vekst
Steve Jobs. Mannen som brukte den samme genseren hver dag og utilsiktet oppfant kapselgarderoben. Men utover sin kjærlighet til den svarte genseren, etterlot han seg et uvurderlig sett med livs- (og karriere-) råd som fortsetter å inspirere gründere, kreative og de som spør seg selv fire ganger om dagen om dette virkelig er det de vil gjøre med livene sine.
Har du noen gang havnet i en gjentakende syklus av dating? Først gnist, så håp, så tvil og stillhet? Hvorfor virker det noen ganger som om alle lovende begynnelser fører til skuffelse?
Føler du at alt faller fra hverandre? At du ikke har noen krefter igjen? Ikke let etter svar med en gang. Noen ganger er det nok å bare stå stille. Å innrømme for deg selv – det er vanskelig akkurat nå.
Hvordan kan en sterk kvinne si farvel? Med respekt for seg selv!
Hvorfor gir søndagsettermiddager ofte følelser av angst, tristhet eller indre uro? Hvorfor begynner spenningen sakte å bygge seg opp i kroppen til tross for all fritiden? Og hvorfor dukker disse følelsene opp så regelmessig at de har blitt en del av helgerytmen din?
Når vi elsker noen, tror vi at de betyr noe – og at de har en fremtid. Men livet følger ofte ikke reglene vi forestiller oss.
Har du noen gang tatt deg selv i å tute før du i det hele tatt tenkte over det? Irriterer andre sjåfører i trafikken deg mer enn du liker å innrømme? Hvorfor tuter du egentlig, selv når det ikke er noen fare? Den psykologiske bakgrunnen for stress bak rattet.
Hvor mange ganger har du elsket noen som ikke elsket deg tilbake? Hvor mange ganger har du prøvd, bevist, ventet og håpet? Og når var siste gang du så på deg selv og spurte deg selv: hvorfor gjør jeg dette? Hvorfor kjemper jeg for noen som ikke kan elske meg?
Har du noen gang tenkt at kjærligheten ikke lenger eksisterer for deg? At du har gått gjennom for mye, sett for mye, gitt for mye?
Du blir sakte sliten. Ikke i ett steg, men i tusenvis av små. Når du gir litt mer hver dag. Til deg selv. Når du tøyer grenser du lovet deg selv at du aldri skulle krysse. Når du tier for å unngå konflikt. Når du smiler selv om du kjenner en tåre i halsen.
Hvorfor tenker du fortsatt på noen som allerede har glemt deg? Hvorfor dukker smerten opp igjen selv om du allerede har akseptert sannheten? Og hvorfor leter du fortsatt etter svar, selv om du vet at de ikke vil gi deg fred? Kanskje svaret ikke ligger i dem, men i deg.