Italias luksusbilscene har vært alt annet enn en avslappet kjøretur langs Amalfikysten de siste årene. Maserati, en gang et stolt symbol på italiensk prestisje, står overfor en ubehagelig sannhet – salget falt med svimlende 57 prosent i fjor, noe som betyr at de i all sin ynde bare solgte 11 300 biler. Og mens mange ville snu rattet mot kollaps eller et salg, insisterer Stellantis: «Vi selger ikke, vi stenger ikke.» Men så kommer den magiske frasen: «Samarbeid».
Alfa Romeo, som ikke akkurat er et arnested for forretningssuksess i seg selv, vil inngå et partnerskap med Maserati. Den nye administrerende direktøren for begge merkene, Santo Filici, fortalte Australia's Drive at det finnes en plan for samarbeidet, men at det fortsatt trenger velsignelse fra Stellantis' nye administrerende direktør, Antonio Filosa. Møtet for å forsegle avtalen er planlagt til 23. juni – som i bilverdenen praktisk talt er i morgen.
Målet? Felles utvikling av nye modeller, effektivisering av produksjonen og reduksjon av kostnader ved å søke «synergier der det er mulig». Kort sagt: vi vil slå oss sammen, men uten et offisielt ekteskap. Alfa vil forbli i «premium»-segmentet, mens Maserati vil fortsette å satse på «luksus».
Synergier, strategier og omorganiseringer
«Selvfølgelig berører vi bilutviklingen. Det er en av grunnpilarene i denne planen som vi skal fullføre», sa Filici. I tillegg vil de tydeligvis også endre organisasjonsstrukturen, salgsnettverket og – muligens – vurdere hva de skal gjøre med de eksisterende fabrikkene i Italia. Arbeidet, som Filici understreket, vil være «enormt». Noe som sannsynligvis er en underdrivelse, med tanke på at begge merkene har vært i sitt italienske hjem en god stund. midtlivskrise.
Hva gikk galt med Maserati-en?
Tidligere Stellantis-sjef Carlos Tavares var ganske ærlig: det var ingenting galt med produktene – men markedsføringen var som reklame for en vin som ingen vil drikke. Det forvirrende merkevareimaget lot kundene bli sittende stille, noe som – i et segment der følelsene ofte rår – er et ganske stort problem.
Et ytterligere slag var beslutningen om å kansellere den elektriske MC20, ettersom de innså at velstående kjøpere fortsatt liker å gi en klassisk forbrenningsmotor gass. Neste generasjons Quattroporte, som også skal erstatte Ghibli, er utsatt til 2028. Ja, du leste riktig – 2028.
Alfa Romeo? Ikke engang i en ideell sving.
I mellomtiden utsetter Alfa Romeo ankomsten av neste generasjon Stelvio og Giulia. Opprinnelig planlagt som rent elektriske modeller, vil de nå også få bensinversjoner. Dette betyr selvsagt mer arbeid, flere kostnader og flere forsinkelser. I hovedsak er det nok et eksempel på hvordan bilgigantene har innsett at verden (ennå) ikke er klar for en fullstendig elektrisk revolusjon. Og ganske sent.
Konklusjon: Dolce Vita? Ikke ennå.
Fusjonen mellom Alfa Romeo og Maserati vil ikke være lovlig, men den vil være praktisk. To ikoner som sliter med realitetene i moderne bilisme må glemme sine gamle rivaliseringer og komme sammen – i hvert fall inntil en (bedre) fremtid kommer. Om samarbeidet vil bære frukter, eller om det bare blir nok en «ambisiøs plan» som er tapt i Excel-regnearkene, gjenstår å se.
Inntil da: hvis vi ikke kjøper en Maserati eller Alfa – kan vi i det minste juble over det italienske comebacket. Stilmessig, selvfølgelig.
