Når en kineser skriver en kode og en amerikansk person lager en PowerPoint-presentasjon om hvordan han vil forby det, vet vi at den kalde krigen har gått inn i AI-fasen. Og at vi alle har – unnskyld uttrykket – et alvorlig problem. Kunstig intelligens og den nye kalde krigen og hvorfor snart vi alle bare er kjæledyr i en simulering!
Det var en tid da verden ble styrt av dollaren. I dag er det drevet av en algoritme – kunstig intelligens. Den som har tilgang til den smarteste modellen vinner ikke lenger kapitalismens spill – han blir en ny form for gud. Men vær forsiktig - dette er ikke lenger tilfelle. Gud, som krever tro. Dette er guden som gir deg UBI, en simulering av drømmekarrieren din, og VR livserstatning. Livet ditt.
Og mens Vesten arbeider med å regulere kunstig intelligens på en måte som ville være som å prøve å forby tyngdekraften ved dekret, Kina nynnende stille. Ikke inn i verktøy, men inn i grunnlaget for fremtidig virkelighet - inn i data, inn i kvantebrikker, inn AI som en statlig myndighet.
Det forvirrede vesten og systemisk hukommelsestap
Det er for tiden en slags kollektiv illusjon i Amerika om at tariffer og forbud kan bremse veksten til den digitale dragen. EN AI kjenner ingen grenser. Med hvert nye Nvidia-brikkeforbud skader de ikke kineserne, men tvinger dem til å gjøre sine egne ting. Og de gjør det. Kanskje ikke i går, men sikkert i morgen.
Amerika var en gang et produktivitetsrike. I dag er det imperiet til PowerPoint. Han prøver hele tiden å bevise at han fortsatt er verdens mester, men i virkeligheten er han bare hovedannonsøren for sin tidligere suksess.
Hvorfor hastighet er den eneste sanne valutaen
Som han sa Mo Gawdat, tidligere direktør i Google X, dobles kraften til AI hver 5,7 måned. Ikke år – måneder. Det betyr at vi i 2025 er langt forbi punktet hvor en person uten kunstig intelligens ikke lenger kan delta i en moderne samtale om fremtiden. Ikke mer enn i år 2000 kunne en smed delta i diskusjonen om kvantemekanikk.
I dag har hver av oss et valg: er du den, som våkner om morgenen og tar på seg sitt digitale IQ-eksoskjelett, eller du blir bruker av en simulering hvor hverdagen serveres til deg i form av digital mat, kunstig mening og alt for ofte – veldig ekte angst.
Cold War 2.0: Kunstig intelligens som atombomben i det 21. århundre
Ja, AI er den nye atombomben. Bare det ødelegger ikke byer, men yrker. Det forårsaker ikke radioaktivitet, men snarere tap av identitet. Og den største faren er ikke at AI vil ødelegge oss. Nei. Den største faren er at den forvandler oss til noe som ikke lenger er rent menneskelig.
Advokater vil jobbe med AI. Programmerere vil være programmet som AI skriver. Leger vil være rådgivere for AI, som vil diagnostisere bedre enn alle andre til sammen. Og journalistene? Vel, hvis du ikke gjør det Jan Macarol eller dens AI-tvilling – du vil bare være en leser, hvis du leser i det hele tatt.
Hva kan redde oss?
Ikke mye. Men noe spiller ingen rolle.
Vi trenger en ny type mot. Mot til å innrømme at vi sovnet. At vi blir forbigått av de som ikke roper, men bygger. Og fremfor alt trenger vi bevisstheten om at fremtiden allerede er her – bare veldig ujevnt fordelt.
Vi trenger en avtale. Mellom land. Blant folk. Mellom generasjoner. En avtale om at vi ikke lenger skal konkurrere om hvem som skal ha den raskest drepende AI, men heller hvem som vil være den første til å utvikle en AI som vil hjelpe mennesker til å overleve som mennesker.
For hvis denne avtalen ikke oppnås, vil vi møte en kald krig uten vinnere.
