Kris Kylven er født i Frankrike, jobber over hele verden og bor i Slovenia. Han er produsent, DJ og elektronisk trommeslager. I nesten to tiår har han vært involvert i ulike sjangre innen elektronisk musikk, fra goth industrial til psy trance, techno og livemusikk.
Trender innen elektronisk musikk Kris Kylven skaper, ikke bare følger dem. Med Bojan Vukic Zwook de grunnla en gruppe KaliWood, med hjelp av dette vil de gi en ny dimensjon til psy trance-arrangementer.
Hvordan ble elektronikk din lidenskap?
Fra ung alder. Jeg hadde en onkel som jobbet på et skip. Hver gang han dro på tur, lot han meg bruke veldig godt lydutstyr og vinylplater. Det var slik jeg ble eksponert for musikken til Kraftwerk, Vangelis... Jeg var også en stor fan av filmen Star Wars. Jeg ble også eksponert for filmmusikk fra ung alder. Jeg hadde plater fra band som Led Zeppelin, Black Sabbath, samt James Brown, The Doors, samt bestemorens vinylplater med klassisk musikk som Johann Strauss, som vi danset vals til. Fra veldig tidlig alder fikk jeg en slags musikalsk bredde som har fulgt meg den dag i dag. Vi hadde ikke radio. Jeg likte verdenen til onkelens vinylplater, som jeg tok vare på med dedikasjon. Zwook liker John Carpenter veldig godt, fordi han gjorde alt selv. Fra produksjon, regi til musikk. Det er det David Lynch gjør. Det er en ny generasjon mennesker som kan gjøre og kombinere flere kreative områder samtidig. Det er denne kombinasjonen Zwook og jeg spiller med i vårt nye prosjekt KaliWood. Det er navnet på vårt nye band, som skal spille live på fester vi også skal organisere selv.
Slovenia er din kreative base og lokasjonsbase. Hvordan skjedde det?
Før det bodde og jobbet jeg i Finland i ti år. Jeg møtte og samarbeidet med band som Him, The 69 Eyes… Min romkamerat den gang var slovensk, og på et tidspunkt foreslo hun at jeg skulle dra på turné i Slovenia og på Balkan, siden scenen her er ganske godt utviklet. Jeg syntes ideen var god. Manageren min organiserte turneen for meg. Resten er historie. Noen dager etter at jeg ankom Slovenia, møtte jeg min nåværende partner og moren til datteren min. Det har gått syv år nå. Ganske snart møtte jeg også Zwook. Den dagen ble for alltid etset inn i minnet mitt, da jeg spilte musikk til tross for den uutholdelige smerten jeg følte etter å ha tatt en tatovering. Partneren min og jeg hadde de samme tatoveringene på magen, som er kjent for å gjøre vondt. Jeg møtte Zwook i selskap med god musikk, smerte og stor energi, som fortsatt følger oss den dag i dag. Jeg vil aldri glemme møtet vårt.
Jeg oppfatter musikk som en kollasj, som et malerisk mesterverk, hvor man legger til forskjellige farger, i mitt tilfelle lyder, for å lage en kreasjon som vil berøre folk.
Hva skal til for et godt samarbeid mellom DJ-er?
For en stund siden var jeg mye mer opptatt av musikkproduksjon og technomusikk. Jeg var ikke så opptatt av trance og psytrance, selv om DJ-magasinet ga meg kallenavnet. Motorhead av Psytrance... Men det å henge med Zwook lokket meg mer og mer inn i disse farvannene. Gjennom årene innså vi at vi hadde samme smak i musikkvalg og perspektiv. Vi var fans av hverandre og ble snart venner. I løpet av tiden vi var sammen, endret også teknologien seg. Samarbeid og skapelse er nå mye enklere på grunn av dette.
Hva er «prosessen» med å lage musikk for deg?
Det viktigste er ideen. Du må finne den. Hvis du visualiserer hva du vil oppnå med musikken, kan du lage et flott stykke. Det er derfor jeg liker å bruke remikser, fordi den opprinnelige ideen allerede er der. Men jeg legger til mitt eget preg på det. Det er vanskelig å komme opp med en skikkelig god idé over tid. Å lage musikk er som å lage mat. Jeg følger regelen om at ved å legge til nye elementer, beriker jeg musikken, slik vi kan gjøre med krydder i matlaging. Jeg oppfatter musikk som en kollasj, som et malerisk mesterverk, hvor du legger til forskjellige farger, i mitt tilfelle lyder, for å lage et mesterverk som vil berøre folk.
Du sier du er en elektronisk trommeslager. Hva er forskjellen på en elektronisk og en «standard» trommeslager?
Når du setter en trommeslager bak et elektronisk trommesett, oppdager du at de har problemer med å spille det. Jeg var heldig som fikk jobbe med dyktige trommeslagere. De fleste av dem, til tross for talentet og ferdighetene sine, hadde problemer med å følge rytmen i maskinen. Med elektroniske trommer er det ingen organisk vibrasjon i trommene. Du må være veldig presis og nøyaktig når du spiller. «Standard» trommer spiller deg. Du kan alltid stille inn på frekvensen deres. På en måte kan du jukse, justere rytmen til den aktuelle situasjonen. Elektroniske trommer er nådeløse i denne forbindelse. Du må alltid være presis. På elektroniske trommer kan du programmere mange forskjellige cymballyder, forskjellige trommer ... som du deretter kan bruke i settene dine, noe som gir deg en slags bredde.
Du skal samarbeide med Ben Watkins fra det legendariske bandet Juno Reactor, som også komponerte musikken til de to siste delene av kultfilmtrilogien Matrix. Hvordan kom samarbeidet i stand?
Våre veier har krysset hverandre i arbeidslivet i mange år, men jeg kjente ham ikke personlig. Jeg møtte ham da jeg remikset hitlåten deres. Han likte den veldig godt. Han ringte meg på telefonen, og vi avsluttet samtalen omtrent en time senere. Innimellom snakket vi om musikk. Hvilke vi liker, hvilke bassister vi setter pris på, hvilke basslinjer som fungerer og når... Senere møttes vi, og ut fra det ble et samarbeid født. Så jeg kommer til å følge ham i Polen med prosjektet hans. Juno-prosjektet, men før det vil det Ben stoppet inn Gromki på Metelkova den første dagen i mars.
Du kan se kunngjøringen om arrangementet her.
Fører samarbeidet med Juno Reactor med seg ytterligere press?
For meg er det en utfordring. Musikken er veldig kompleks. Den går fra techno, industrial, trance til klassiske beats. Det er også veldig krevende for en trommeslager, fordi man må være konstant til stede og punktlig. Det som begeistrer meg med Juno Reactor er den interessante blandingen av musikalske sjangre. Jeg er spesielt glad for at jeg møtte Ben og at vi ble venner.
Finnes det en filosofi bak trancemusikk, og i så fall hva er den?
Jeg har aldri vært hippie selv. Jeg er rocker i hjertet. På scenen er det viktig for meg at vi spiller i harmoni og med mye energi. Ofte oppfører lytterne våre seg som om de er på en rockekonsert og ikke på en fest. Zwook har en fin tanke om dette, som sier at den første lyden vi hører i livet er bankingen av morens hjerte. Rytme beroliger oss i livmoren. Dans er også et uttrykk som er unikt for hvert individ. Når du danser med hjertet ditt, snakker du til deg selv på en måte. Det er en slags autoterapi. Spørsmålet som alle musikere forholder seg til er hvordan man lager musikk som vil overbevise folk og forberede dem på å danse. Dans og rytme har vært tilstede i kulturen vår lenge før språk og har tjent som et kommunikasjonsmiddel mellom oss.
