Hvis du har surfet på internett minst én gang de siste ti årene (eller sett en "future of tech"-video), har du sannsynligvis hørt løftet: dronelevering. Denne flygende utopien, der en pakke som inneholder en iPhone eller en burrito kommer rett fra himmelen, uten forsinkelser, uten menneskelige feil, uten at "la kureren virkelig dette på døren?" Dette er Zipline.
Teknisk sett burde vi allerede være der. Amazon lanserte sitt Prime Air-program tilbake i 2013 med stor fanfare. Google (vel, Alphabet) fulgte med "Wing", UPS med "Flight Forward", deretter Flytrex, Dronamics og noen få mindre spillere. Alle med samme mål: en revolusjon innen levering. Ti år senere? Du venter fortsatt på kureren som savnet gaten din. Og så dukker det opp Ziplines.
Hva skjedde?
Vel, mye. Og mens gigantene fortsatt hopper over hindringer (les: forskrifter, logistikk, sikkerhet, virkelighet), krysser ett selskap, fullstendig blottet for støy og Hollywood-presentasjoner, allerede målstreken. Han heter Zipline. Og hvis du ikke har hørt om ham ennå - det er ikke din feil. De er for opptatt med å redde liv til å hoppe på teknologikonferanser.
Fly mot virkeligheten: Hvorfor de fleste droner fortsatt ikke leverer
Før vi går til vinneren, la oss ta en titt på konkurransen. Amazons Prime Air blir for eksempel fortsatt testet. De har en enorm, høylytt drone som svever over bakken og en pakke slipp det fra en høyde på 15 meter. Under ideelle forhold. I solskinnsvær. Ingen vind. I Texas. Stor.
Wing (fra Alphabet) bruker mindre droner for å levere produkter i utvalgte forsteder i Australia og USA. Teknologien deres er imponerende – en hybrid mellom et fly og et helikopter, stille, presis. Problem? Dekningen er nesten latterlig begrenset. De fleste av oss bor ikke der.
UPS har allerede tatt noen konkrete skritt med Flight Forward – spesielt i sykehussektoren. Men dette er mer som en "ekspressbud med tillatelse", ikke en løsning for den daglige brukeren.
Flytrex? Mat. I USA. I noen byer. Med ståltau. Det er noe, men det er fortsatt langt fra en revolusjon.
Alle disse forsøkene setter seg fast på lignende punkter: droner som er for store, for mye støy, kompleks infrastruktur, for høye kostnader, for mye byråkrati, og – la oss innse det – brukerens frykt for at brikkene faller ut av luften og rett inn i bushen.
Og så kommer Zipline. Ikke med løfter. Med fakta.
Zipline kommer ikke fra Silicon Valley, hvor alle roper «disruption», men fra et mer konkret behov: hvordan levere blod og medisiner til avsidesliggende områder i Rwanda. Ingen veier. Ingen tid. Ingen kompromisser.
Fra 2016 til i dag, Zipline droner fløy mer enn 160 millioner kilometer, utførte hundretusenvis av leveranser, reddet tusenvis av liv – og alt dette uten en eneste ulykke med personer.
Deres første system, Platform 1, var som noe ut av James Bond: en drone med fast vinger lansert med et gummibånd som slapp en pakke (som inneholdt medisiner) med fallskjerm, og deretter fanget tilbake til basestasjonen med et stort strekktau. Gal? Ja. Fungerer det? Absolutt.
Men det virkelige mesterverket kommer nå – Zipline Platform 2.
Hvordan ser fremtidens levering ut?
Plattform 2 er en futuristisk dans mellom teknologi, brukervennlighet og estetikk. Det er en hybrid drone med flytende propeller som frigjør en liten, autonom robot – Zip – fra interiøret. Denne glidelåsen flyter til bakken, orienterer seg med visuelle sensorer, åpner bunnen, slipper pakken med presisjonen til en middagstallerken, og går opp igjen. Ingen risting. Ingen hard landing. Nei, ahem, ødelagte burritoer.
Hele systemet veier 25 kilo, for det meste laget av karbonfiber og skummateriale. Den kjører med en hastighet på 112 km/t, har en rekkevidde på rundt 30 kilometer, og best av alt – er stille. Så stille at den ikke en gang vekker nabolagshunden.
Bruker? Du bestiller i appen. I løpet av minutter dukker Zipline opp 100 meter over deg, Zip slipper pakken og flyr bort. Ingen interaksjon. Uten å forklare kureren hvor døren er.
Hvorfor lykkes de der andre vakler?
- Nøyaktighet – Zip kan levere til et bestemt landområde. Han trenger ikke være "enig".
- Stillhet – mens det meste av konkurransen fortsatt surrer som et overopphetet helikopter, søker Zipline stillhet som en ninja.
- Sikkerhet – Redundanser i systemet tillater flyging selv om to propeller svikter. I en nødssituasjon åpnes fallskjermen.
- Brukeropplevelse – ingen kontakt med kureren, ingen "estimerte ankomsttider", bare: bestille, motta, nyt.
- Virkelig bruk – de startet ikke med å levere kaffe, men med å levere livreddende forsyninger. Utility > profitt.
Vil vi noen gang ha det også?
Dronelevering er ikke klar for overalt ennå. Det vil ikke løse logistikken i tettbefolkede byer, der hver balkong teller som luftkaos. Den vil ikke erstatte varebiler for større pakker.
Men der det er fornuftig – landlige områder, hasteleveranser, lokal mat – er fremtiden allerede her. Ziplines er ikke fremtiden. Ziplines er nåtiden. Vi venter bare på å fange henne.
Konklusjon: Ikke alt vil falle ned fra himmelen. Men noe vil skje.
Dronelevering er ingen myte. Det er bare ikke en universell løsning for alle. Men som Zipline viser – i riktig sammenheng, med riktig teknologi og med litt mindre PR-hype, kan den fly. Og levere. Noen ganger livet. Noen ganger en burrito.
Og ja – begge deler teller.
