Menneskeheten har alltid drømt om å fly. Fra Ikaros, som hadde problemer med å smelte voks, til oss, som setter oss fast i endeløse metallsøyler hver morgen og drømmer om utkastknappen. Men hva om jeg fortalte deg at fremtiden ikke ligger i vinger, men i noe som ser ut som en flytende spillkonsoll? Det er det – LEO Solo JetBike.
La oss være ærlige. Da jeg så bildene første gang LEO Solo JetBikeJeg trodde det var en spøk på nettet. Det så ut som kontorstolen min med hårfønere av industrikvalitet teipet til den. Det så ut som en spillrigg som hadde kommet ut av kontroll i kjelleren til en eller annen sci-fi-entusiast. Men så tok jeg en nærmere titt. Og da jeg så videoen, stoppet min indre kyniker – han som tror at alle moderne elbiler bare er kjøleskap på hjul – et øyeblikk. Denne tingen flyr faktisk. Og enda viktigere: denne tingen ser forbanna underholdende farlig ut, på en god måte.
Verden eVTOL (elektriske vertikale start- og landingsfartøyer) er full av løfter og datagjengivelser som sjelden blir til virkelighet. Men LEO Flight, et selskap grunnlagt av Pete Bitar og Carlos Salaff (sistnevnte har en portefølje av Mazda-konseptdesign, som gir bildelen av hjernen min litt håp), har skapt noe håndfast. Glem vingene. Glem de gigantiske rotorene som hogger av hodene på forbipasserende. Dette er LEO Solo.
Teknologi: 48 antigravitasjonsvifter
Det som gjør LEO Solo JetBike spesiell er ikke at den flyr, men hvordan den flyr. I stedet for å stole på store vinger eller helikopterpropeller, bruker den et elektrisk jetfremdriftssystem. Men ikke forestill deg jetmotorer som vil heve øyenbrynene dine og ødelegge innkjørselen din. Det er et nettverk av 48 mindre elektriske vifter strategisk plassert på tvers av kjøretøyets fremre og bakre plattformer.
Disse viftene er innebygd i selve strukturen, noe som betyr at det ikke er noen synlige blader. Dette er avgjørende. Hvis du noen gang ender opp på en hagefest, vil du ikke forvandle hekken (og gjestene) din til salat.
«Dette er ikke et eksperimentelt anlegg for oppdrag uten retur, men en seriøs ingeniørprestasjon i en kompakt pakke.»
Spesifikasjonene er imponerende med tanke på enhetens størrelse. LEO Solo har en toppfart på 96 km/t. Det høres kanskje ikke ut som en rekordfart på en racerbane, men tro meg, når du svever 4,5 meter over bakken uten chassis rundt deg, føles 96 km/t som lysets hastighet. Det er ingenting som skiller deg fra asfalten bortsett fra luften og din tro på elektrisitet.
Batteri og rekkevidde: akilleshæl eller virkelighet?
Her må jeg være litt kynisk, men realistisk. LEO Solo JetBike har en flykapasitet på mellom 10 og 15 minutter. Ja, du leste riktig. Det er akkurat nok tid til å lette, imponere naboene dine, fly over et kvartal og febrilsk lete etter et sted å lande før strømmen går ut.
Men før du himler med øynene, tenk på formålet. Dette er ikke et kjøretøy for en ferietur. Dette er et kjøretøy for et raskt «hopp». Batteriet (solid-state-batteriteknologi) er designet for hurtiglading, og fordi hele enheten er ekstremt kompakt – den måler bare 2 x 2 meter – kan du parkere den i en vanlig garasje. Den lader rett der, sannsynligvis ved siden av støvsugeren din.
Og apropos støvsugere: LEO Flight hevder at denne er stillere enn dem. Den er på omtrent 80 dB, som er mindre enn en gjennomsnittlig Dyson-støvsuger. Det betyr at du kan lande i hagen din om natten uten at naboene ringer politiet eller tror at det er en invasjon av romvesener.
Design: Når funksjonalitet møter minimalisme
Carlos Salaff gjorde en kjempejobb med designet. LEO Solo er ikke bare et miniatyrhelikopter. Det er en helt ny kategori. Det er en svevemotorsykkel. Føreren sitter i en halvt liggende stilling, noe som reduserer luftmotstand og gir deg følelsen av å styre noe fra den futuristiske filmen Tron. Det er ingen cockpit, ingen kompliserte instrumenter, bare deg og vinden.
De beste nyhetene for de fleste av oss? Selskapets mål er at du ikke trenger flysertifikat for å fly denne enheten. Siden den er klassifisert som et ultralett fly (under FAA Part 103-forskriftene i USA), kan teoretisk sett alle med nok mot og $999 å reservereSelvfølgelig anbefaler jeg på det sterkeste at du har en grunnleggende forståelse av fysikk før du letter fra bakken.
Sikkerhetssystemet er basert på redundans. Siden du har 48 vifter, kan noen av dem svikte, og du vil fortsatt lande trygt. Det ballistiske fallskjermsystemet er inkludert som en siste forsvarslinje.
