Lexus LFA var som et stjerneskudd – lyssterk, vakker og forbanna kort. Hvis du bodde under en stein i 2010, ville du gått glipp av bilen som hørtes ut som engler som spilte tromboner mens de falt ned trapper. I dag, mine kjære, er LFA tilbake. Men før dere fyller champagnen, må jeg advare dere: Yamaha er ikke lenger med i orkesteret. Den nye LFA er elektrisk. Betyr dette verdens undergang eller begynnelsen på noe som vil smelte ansiktene våre?
Hvis noen hadde fortalt meg at Lexus, et merke som vanligvis drives av pensjonerte tannleger i Florida, ville bli en etterfølger til tidenes beste superbil uten forbrenningsmotor, ville jeg ha ledd dem opp i ansiktet. Men her er vi. Lexus LFA Konsept er offisielt her. Og ja, ordet «konsept» betyr at du ikke kan kjøpe det ennå, og ordet «LFA» betyr at forventningene er høyere enn skattene i Skandinavia.
Den mest smertefulle nyheten for oss bensinpurister (og alle i mellom) er hva som ikke er der. Under det lange panseret er det ingen legendariske 4,8-liters V10, som snurret opp til stratosfæriske 9500 omdreininger per minutt. Det er ingen lyd som minnet om Formel 1 fra de gode gamle dager. I stedet har vi batterier. Lexus var ordknappe om drivlinjespesifikasjonene, faktisk like stillegående som den nye drivlinjen. Ingen hestekrefter, ingen dreiemomenttall. Bare løftet om at dette er fremtiden.
Men ikke gi opp for fort. Lexus hevder: «Modellnavnet 'LFA' er ikke knyttet til kjøretøy med forbrenningsmotorer. Det symboliserer et kjøretøy som legemliggjør teknologiene som ingeniører må bevare og videreføre til neste generasjon.» Oversatt fra markedsføringsspråk: «Følg med i tiden, eller bli hengende etter.»
Størrelse teller (og aluminium også)
Selv om vi ikke har data på hvor mange kilowatt den vil rive opp asfalten, vet vi hva denne tingen er bygget på. Lexus LFA-konsept er bygget på et helt nytt lett og stivt aluminiumschassis. Og her kommer den ultimate ironien som enhver kyniker ville sette pris på. Det samme chassiset var også omtalt på den nye Toyota GR GT3 racerbilen. Men gjett hva? Toyotas racerbil har en twin-turbo V8-hybrid. Lexus' «halo»-gatebil er batteridrevet. Det virker som om noen hos Toyota enten dummer oss ut, eller så forbereder de oss århundrets overraskelse.
Når det gjelder dimensjoner, har den nye LFA vokst. Og det er konkret.
- Lengde: 4690 mm (185,6 tommer)
- Bredde: 2040 mm (80,3 tommer)
- Akselavstand: 2725 mm (107,3 tommer)
Til sammenligning: den nye modellen er nesten 25 centimeter (10 tommer) lengre enn den originale LFA-en og mer enn 15 centimeter bredere. Dette er ikke lenger en kompakt superbil, dette er en road cruiser som vil ta like mye plass i garasjen som egoet ditt.
Design: Når fortiden møter science fiction
Visuelt sett er bilen nesten identisk med Electrified Sport-konseptet vi så på Monterey. Og takk og lov for det. Den ser rask ut, selv når den står stille. Det lange panseret (selv om det ikke er noen motor under) opprettholder proporsjonene til den klassiske GT-bilen, noe som er en skikkelig godbit i verdenen av elektriske «egg». Karosseripanelene har fått noen justeringer som tyder på at den er nærmere produksjon enn vi tror.
Interiør? Glem de klassiske målerne. Lexus ga oss et glimt inn i en kupé som ligner mer på en jagerflycockpit enn en bil. Føreren er pakket inn i et aggressivt designet dashbord, hvor fysiske knapper har dødd en voldsom død til fordel for skjermer. Det er ingen sentral infotainment-skjerm, noe som kanskje er bra – hvem trenger navigasjon når du sannsynligvis beveger deg i tankens hastighet? I stedet for taktile gleder får vi digital sterilitet. Kanskje dette er fremtiden, men kanskje vil vi savne den følelsen av å faktisk trykke på en knapp og noe skjer.
Hva kan vi forvente? (Litt spekulasjon)
Selv om Lexus er ordknappe om tallene, kan vi utlede noe fra tidligere kunngjøringer for konseptet «Electrified Sport». De sikter mot en 0-100 km/t-tid på rundt 2 sekunder. Det er raskere enn du trenger å si «Herregud». De har også nevnt en rekkevidde på 700 km, sannsynligvis ved hjelp av solid-state-batterier. Hvis de klarer det, kan vi til og med tilgi mangelen på en V10-symfoni. Kanskje.
Konklusjon: Har den elektriske LFA-en en sjel?
Jeg innrømmer at jeg fikk litt hjerteskjær da jeg hørte om den «elektriske LFA-en». Den originale LFA-en var ikke spesiell fordi den var rask – Ferrari-modeller var raskere. Den var spesiell fordi den var et teknisk mesterverk, bygget med en besettelse som grenset til galskap. Den var en økonomisk katastrofe for Lexus og en gave til bilindustrien.
Det nye Lexus LFA-konseptet har store sko å fylle. Uten lyden av en V10-motor mister den halve karakteren sin. Men hvis vi ser forbi nostalgien, ser vi noe annet. Vi ser Lexus som ikke er redd for å risikere navnet til sitt største ikon for å innlede en ny æra. Hvis denne bilen kjører like bra som den ser ut – og hvis den aluminiumsrammen yter så bra som den lover – da har vi kanskje en bil som vil definere en ny generasjon superbiler.
Pris? Hvis du må spørre, har du ikke råd til det. Den opprinnelige LFA-kostnaden 375 000 dollar (ca. 350 000 euro den gangen), og verdien har bare økt siden den gang. Forvent at dette elektriske beistet vil koste betydelig mer. Vil det være verdt pengene? Tiden vil vise. Inntil da kommer jeg til å lytte til lyden av den gamle V10-en på YouTube og håpe at Lexus i det minste vil installere høyttalere i den elektriske Lexus LFA Concept som vil spille den arien.
Tror du elektrisitet kan erstatte sjelen til en V10-motor?
