I en nylig tale kunngjorde Mark Zuckerberg en retur til «ytringsfrihetens røtter» på Facebook- og Instagram-plattformene. Han lovet å eliminere faktasjekkere, forenkle innholdspolicyer og redusere sensur. Men representerer disse endringene en anerkjennelse av tidligere politisk påvirkning og sensur av visse stemmer? Kan Zuckerberg være strafferettslig ansvarlig for angivelig støtte til sensur som stilnet visse stemmer?
Mark Zuckerberg, grunnlegger av Facebook og administrerende direktør i Meta, er i en fersk video kunngjorde en retur til "ytringsfrihetens røtter" på Facebook- og Instagram-plattformene. Han kunngjorde blant annet eliminering av faktasjekkere og innføring av «Community Notes»-systemet, forenkling av innholdspolicyer og reduksjon av bruken av filtre for innholdsmoderering. Disse endringene ble introdusert som et forsøk på å redusere feil og sensur på plattformene. Spørsmålet er imidlertid om disse kunngjøringene representerer en innrømmelse av tidligere politisk innflytelse og sensur av visse stemmer, og om Zuckerberg kan få juridiske konsekvenser.
Gjennom årene har Facebook gjentatte ganger blitt undersøkt for sin praksis for innholdsmoderering. Spesielt under covid-19-pandemien og valget i 2020 har det vært påstander om sensur av viss informasjon og tysting av visse stemmer. I et brev til en kongresskomité erkjente Zuckerberg at plattformen hans var under press fra Biden-administrasjonen for å sensurere visst innhold relatert til pandemien, inkludert humor og satire. (kilde: AP Nyheter)
I tillegg uttrykte Zuckerberg beklagelse for redusere promotering og innholdsrekkevidde angående påstandene om Joe Bidens sønn, Hunter, før valget i 2020. På den tiden begrenset de amerikanske mainstream-mediene, inkludert store sosiale nettverk som Twitter, Instagram og Facebook, spredningen av denne informasjonen.
Zuckerberg i sin tale kunngjorde han også skiftet av moderasjonsteam fra California til Texas, noe som skulle bidra til å redusere opplevd politisk skjevhet. Utspillet ble tolket som et forsøk på å få tillit blant konservative brukere og politikere.
Til tross for disse varslede endringene, gjenstår spørsmålet om dette er en genuin innsats for ytringsfriheten eller bare en strategisk tilpasning til de politiske vindene. Noen kritikere mener at grepene først og fremst er et svar på politisk press og trusler om regulering, spesielt fra det republikanske partiet.
Når det gjelder Mark Zuckerbergs potensielle straffeansvar, er situasjonen komplisert. Selv om han erkjente at Facebook var under press fra regjeringen om å sensurere bestemt innhold, understreket han også at de endelige beslutningene om å fjerne innhold var interne. Juridisk ansvar vil avhenge av bevis på forsettlig og ulovlig sensur og potensielle brudd på lover om ytringsfrihet. Det er foreløpig ingen kjente rettslige prosesser mot Zuckerberg knyttet til disse spørsmålene.
Fullstendig oversettelse av Mark Zuckerbergs tale til slovensk:
"Hei alle sammen, i dag vil jeg snakke om noe viktig fordi det er på tide å gå tilbake til røttene til ytringsfriheten på Facebook og Instagram."
Jeg begynte å bygge sosiale nettverk med den hensikt å gi folk en stemme. For fem år siden holdt jeg en tale ved Georgetown University om viktigheten av å beskytte ytringsfriheten, og jeg tror det fortsatt. Men mye har skjedd de siste årene.
Det har vært diskusjoner om den potensielle skaden som nettinnhold kan forårsake. Regjeringer og media utøvde sterkt press for å sensurere innhold. Mye av det har en klar politisk bakgrunn, selv om det også er noe genuint skadelig innhold som narkotika, terrorisme og utnyttelse av barn. Vi tar disse tingene svært alvorlig og ønsker å opptre ansvarlig.
Det er derfor vi har utviklet komplekse innholdsmodereringssystemer. Imidlertid er komplekse systemer utsatt for feil. Selv om vi bare feilaktig sensurerer 1 %-innlegg, er det millioner av mennesker. Nå har vi nådd et punkt hvor det rett og slett er for mange av disse feilene – og det er for mye sensur.
Det nylige valget brakte et kulturskifte tilbake til å prioritere ytringsfrihet. Derfor vil vi gå tilbake til røttene våre og fokusere på å redusere feil, forenkle retningslinjer og gjenopprette ytringsfriheten på plattformene våre.
Endre plan:
1. Å forlate faktasjekkere
Først vil vi kvitte oss med faktasjekkere og erstatte dem med et kommenteringssystem for fellesskapet, likt det X Network (tidligere Twitter) gjør i USA. Etter valget av Donald Trump i 2016 rapporterte media stadig at desinformasjon er en trussel mot demokratiet. Vi ønsket oppriktig å svare på disse bekymringene uten å bli sannhetens dommere. Men faktasjekkere har blitt for politisk partiske og har skapt mer mistillit enn tillit – spesielt i USA. Det er derfor vi gradvis vil rulle ut et fellesskapsnotatsystem i løpet av de kommende månedene.
2. Forenkling av innholdspolicyer
Vi vil forenkle materielle retningslinjer og fjerne mange restriksjoner på sensitive temaer som immigrasjon og kjønn som har kommet i utakt med vanlig diskurs. Det som startet som et forsøk på å være mer inkluderende, har altfor ofte blitt brukt til å dempe meninger og mennesker med ulike synspunkter. Jeg vil sørge for at folk kan dele sine synspunkter og erfaringer på plattformene våre.
3. Endring i modereringsmetoder
Vi vil endre måten innholdspolicyer implementeres for å redusere feilene som bidrar til de fleste tilfeller av sensur. I stedet for å skanne alle innlegg automatisk, vil vi fokusere filtrene våre kun på alvorlige og ulovlige brudd. For mindre alvorlige brudd vil vi stole på brukerrapporter før vi iverksetter tiltak.
Dette betyr at vi vil fange opp mindre støtende innhold, men samtidig forhindre urettmessig fjerning av innlegg og kontoer til uskyldige brukere. I tillegg vil vi kreve et høyere nivå av tillit før vi fjerner et innlegg.
4. Tilbakeføring av politisk innhold
For en tid siden ønsket samfunnet mindre politisk innhold fordi det forårsaket stress. Derfor sluttet vi å anbefale politiske innlegg. Men det ser ut til at vi er inne i en ny æra ettersom vi får tilbakemeldinger om at folk ønsker å se denne typen innhold igjen. Derfor vil vi gradvis begynne å re-integrere politiske innlegg i Facebook, Instagram og Threads, samtidig som vi sørger for et vennlig og positivt miljø.
5. Flytting av moderasjonsteam
Vi flytter innholdsmodererings- og sikkerhetsteamene våre fra California til Texas. I USA vil vi gjennomføre omfattende vurderinger fra et miljø der det er mindre bekymring for teambias.
6. Samarbeid med den amerikanske regjeringen
Til slutt vil vi samarbeide med den amerikanske regjeringen for å motsette seg forsøk fra fremmede land på å sensurere amerikanske selskaper. Den amerikanske grunnloven har den sterkeste beskyttelsen av ytringsfrihet i verden. I Europa øker imidlertid antallet lover som institusjonaliserer sensur hele tiden, noe som gjør det vanskelig å innovere. I noen latinamerikanske land har hemmelige domstoler makt til å stille ned innhold. Appene våre er fullstendig blokkert i Kina.
Den eneste måten å forsvare seg mot denne globale trenden på er med støtte fra den amerikanske regjeringen. Derfor har det vært så vanskelig de siste fire årene, når også USA har lagt press på sensur. Dette oppmuntret andre regjeringer til å gå lenger. Men nå har vi en mulighet til å gjenopprette ytringsfriheten, og jeg er spent på at vi kan gjøre det.
Dette vil være en lang prosess og systemene vil aldri bli perfekte. Vi vil fortsatt kjempe mot ulovlig innhold, men bunnlinjen gjenstår: Etter år med fokus på fjerning av innhold, er det på tide å redusere feil, forenkle systemer og komme tilbake til røttene våre – gi folk en stemme.
Følg med - flere nyheter kommer snart.
👊 VINN for ytringsfrihet: 🤣
Mark Zuckerbergs tale om ytringsfrihet og sensur av Facebook ble publisert for en time siden. Og om hvordan dette umiddelbart vil endre seg, og hvordan regjeringer over hele verden har utnyttet dette!
Kilde: Mark Zuckerberg / META pic.twitter.com/EG5glCOLmi— Jan Macarol (@JMacarolV) 7. januar 2025
Denne talen varsler ikke bare endring, men reiser også spørsmålet om ansvar for tidligere handlinger. Hvis Facebook virkelig fulgte politisk press og påvirket valgresultatene ved å begrense visse opplysninger, oppstår spørsmålet: Kan Mark Zuckerberg være ansvarlig for konsekvensene av sensur? Fra et juridisk synspunkt vil dette avhenge av bevisene som vil avsløre om det var bevisst politisk støtte eller bare en feil i systemet.
Konklusjon:
Zuckerbergs kunngjøringer om endringer i retningslinjene for innholdsmoderering på Facebook og Instagram representerer et viktig grep mot større ytringsfrihet på disse plattformene. Imidlertid forblir de spørsmål om tidligere sensurpraksis og potensiell politisk skjevhet. Tiden vil vise om dette er en oppriktig innsats for ytringsfrihet eller rett og slett en tilpasning til dagens politiske situasjon. Brukere og observatører vil utvilsomt følge nøye med for å se hvordan disse endringene vil gjenspeiles i praksis og om de virkelig vil bidra til et mer åpent og inkluderende digitalt rom.
Kilde: Meta / Facebook - Mark Zuckerberg
