Har du noen gang elsket noen du visste kom til å forlate deg snart? En kjærlighet som er dømt til å ta slutt.
Jeg vet at du går.
Tanken gjennomborer meg som en kniv som sakte glir gjennom hjertet mitt, men jeg kan ikke unngå sannheten – jeg vet at du drar. Å elske noen du vet du ikke kan beholde er en av de vanskeligste leksjonene i livet.
Det er en smerte som synker dypt inn i sjelen, men samtidig er det også en mulighet til Jeg lærer å elske betingelsesløst, uten forventninger, uten vedlegg til resultatet. Det er den reneste form for kjærlighet en person kan oppleve.
Hvert øyeblikk jeg tilbringer med deg føles som om jeg danser på kanten av en avgrunn.
Jeg føler at hvert eneste smil, hver berøring og hvert blikk representerer et verdifullt stykke tid som jeg får dele med deg. Jeg vet at du kommer til å dra, men det reduserer ikke verdien av disse øyeblikkene. Faktisk gjør det dem enda mer spesielle fordi de er begrensede, skjøre, flyktige.
Når jeg ser på deg, ser jeg øynene dine som skjuler tusen historier.
Latteren din gjenlyder i hjertet mitt som en melodi jeg aldri vil glemme. Og likevel, i hvert øyeblikk vi er sammen, innser jeg at kjærligheten vår er som en sang som sakte forsvinner. Men i stedet for at det fyller meg med frykt eller fortvilelse, lærer jeg å sette pris på hver tone, hvert slag, hver tone.
Kjærlighet til deg lærte meg hvordan jeg kan overgi meg til livets flyt uten å klamre meg til fortiden eller fremtiden.
Jeg lærte at kjærlighet er nå.
Det er i dette øyeblikket jeg holder hånden din og kjenner varmen din. Det er å se på deg og se sjelen din, så vakker og kompleks. Det er å lytte til stemmen din og vite at dette øyeblikket snart bare vil bli et minne.
Jeg vil alltid elske deg. Foto: Vinicius Wiesehofer / PexelsNår jeg elsker deg, lærer jeg også å elske meg selv
Jeg lærer å ta smerte og forvandle den til styrke. Jeg aksepterer det faktum at jeg ikke kan holde deg, og det setter meg fri. Det frigjør meg fra frykten for tap, for smerte, for ensomhet. Jeg lærer at kjærlighet ikke handler om å eie, men om å gi. Jeg gir deg mitt hjerte, min sjel, min tid, uten forventninger, uten betingelser.
Jeg vet at dagen vil komme da du ikke lenger vil være ved min side
Når du er borte, vil det være et tomrom som vil være vanskelig å fylle. Men samtidig vet jeg at dette tomrommet vil fylles med minner, med øyeblikkene vi delte, med latter, tårer, samtaler, stillhet. Disse minnene vil bli en del av meg, en del av historien min, en del av sjelen min.
Jeg vet at du vil dra, men jeg vet også at vår kjærlighet vil leve videre.
Hun vil leve videre i meg, i minnene, i leksjonene jeg har lært. Denne kjærligheten formet meg, forandret meg, gjorde meg sterkere. Og for det er jeg takknemlig for deg.
Å elske noen du ikke kan holde er som å holde en sommerfugl i håndflaten. Du vet at han vil fly bort, men likevel holder du ham forsiktig, beundrer skjønnheten hans, føler skjørheten hans. Og når han flyr bort, sitter du igjen med minnet om hans skjønnhet, om det øyeblikket du hadde ham ved din side.
Når jeg elsker deg, lærer jeg å elske fritt, uten lenker, uten forventninger. Å elske deg betyr å la deg gå når den tid kommer.
Og når du er borte, vil du fortsatt være en del av meg
Din kjærlighet vil være som lyset som vil lyse opp min vei, som varmen som vil varme hjertet mitt, som styrken som vil lede meg fremover. Jeg er takknemlig for denne kjærligheten, for denne opplevelsen, for deg. Jeg vil alltid elske deg.
