Hun dro. Spør aldri om hun elsket deg. Fordi du er. Men hun visste at hvis hun ble hos deg, ville hun aldri kunne dyrke sine egne vinger. Og til slutt ville hun komme til å hate deg hvis du ble.
Hun dro ikke fordi hun ikke forgudet deg. Hun dro ikke fordi han ikke ville bety noe for henne. Det var ikke det at jeg ikke så en fremtid med deg.
Hun dro fordi hun trengte frihet. Frihet fra din kjærlighet. Frihet fra bånd. Frihet fra tauene som bandt henne. Hun måtte bare stikke av. Puste.
Hun måtte rømme fra livet hun kjente. Hun måtte rømme fra menneskene hun kjente. Hun måtte rømme fra deg. Ikke fordi hun måtte, men fordi hun ville.
Hun gjorde det ikke av hat eller ondskap. Hun gjorde det ikke av egoisme. Hun gjorde det fordi hun ville leve det beste livet, som du kan. Og det kunne hun ikke gjøre hvis hun ble.
Hun måtte forlate alt som var kjent for henne. Hun måtte gå inn i det ukjente. Å møte nye mennesker, nye opplevelser.
Hun tror ikke det var vanskelig for henne. Tror ikke det var vondt. Fordi hjertet hennes blødde av smerten. Den knuste i utallige biter da hun så alle hun elsket vinke farvel. Og spesielt når hun måtte gå fra deg.
Men selv om det var vanskelig for henne å forlate deg, visste hun at det var den beste avgjørelsen hun kunne ta. For meg selv. Ikke for deg. Det er sant - bare for deg selv.
Hun måtte sette seg selv først. Utforsk drømmene dine og oppnå nye mål. Hun måtte overgi seg til livets dans. Hun måtte gå fordi hun måtte finne seg selv.
Med deg var hun komfortabel. Hun var fornøyd. Hun var glad. Men hun trengte mye mer enn det. Hun trengte nye utsikter, nye utfordringer, nye solnedganger...
Og så ikke spør om hun elsket deg. Fordi du er. Men kjærlighet alene er ikke nok, hvis vi ønsker å leve et fullverdig liv. Noen ganger må vi gi slipp på det vi elsker, slik at vi kan fly høyere og utvikle oss til nyere og bedre versjoner av oss selv. Dette krever mot, men også tillit til deg selv og dine drømmer.
Noen ganger må vi gå gjennom smerte for til slutt å finne vår plass i verden. Og selv om det er vanskelig, må vi stole på at alt ordner seg som det skal.
Gå videre til drømmene dine, hvem vet, kanskje dere to vil møtes igjen en dag.
