Slovenia er fast bestemt på å følge i fotsporene til Norge, Island og Storbritannia. Land som tydelig oppmuntrer overgangen til e-mobilitet. Dette indikeres også av det siste trekket fra DZ etter vedtakelsen av en endring av momsloven, som tillater at elektriske kjøretøyer som brukes til forretningsformål, kan trekke fra moms. Men er dette nok for en rask grønn overgang?
- En elbil uten merverdiavgift - uten moms?!
- Elbil uten merverdiavgift
- momsfradrag for elbiler
- momsfradrag ved kjøp av elbil
Faktum er at aksept elektrisk mobilitet sterkt forbundet med kjøpsinsentiver elektriske kjøretøy. For eksempel, Storbritannia er i dag verdens nest største marked for Porsche Taycan, rett etter Kina, før USA og Tyskland og dette er utelukkende på grunn av skattefradragene som er tilgjengelige for bedriftsbrukere. Det er det samme på Island og norsk - Regjeringens politikk påvirker direkte innføringen av e-mobilitet. Folk kjøper ikke en «grønn» overgang hvis det koster dem mer, men bare hvis det sparer dem. Og de må spare mye. Dette bekrefter nok en gang det faktum at forbrukere alltid tar avgjørelser med lommeboken.
Men det må være flere grep fra «regjeringen» og de må være sammenhengende og sterkt knyttet til målene. Det er riktig Island den første som etablerte et fond å investere i infrastruktur. Resultatet er et nettverk av ladepunkter for elbiler rundt øya som utvides hele tiden. Tiltaket viser tydelig hvordan regjeringens politikk oppmuntrer kjøpere og endrer kulturen for å gå grønt. Elbiler er nå billigere å kjøpe og på en eller annen måte også kjøre, og Island har også svart på problemer eller utfordringer med lading med god infrastruktur og insentiver på dette området. Hva med Slovenia?!
Elektriske kjøretøy er allerede opptil 50 prosent billigere enn konvensjonelle for forretningsbruk i Slovenia, men "nesten" ingen vet og bruker dette!
Mange vet ikke at elbiler, til tross for høyere innkjøpspris for bedriftsbrukere, var det Slovenia har vært et utmerket økonomisk alternativ de siste tre årene. Og finansmenn i selskaper som ikke tvang direktørene til å gå over til elbilflåter, er på ingen måte gode finansmenn. Det er ikke snakk om tilskudd til elbiler, som kun utgjør noen få prosent av bilens verdi. Snarere det faktum at et elektrisk kjøretøy kan vurderes 40% investeringsavlastning (ligner på lastebiler) og at det er beregnet en personlig kredittvurdering bruk 5 ganger lavere enn kredittvurderingen til klassiske biler med intern forbrenning. Så på den ene siden betaler bedriften mindre skatt på overskuddet, og på den andre siden øker bruttolønnen til den ansatte som bruker grønt kjøretøy med kun 0,3% av kjøpeverdien og ikke 1,5% som med en klassiker forbrenningsbil i hver månedlig beregning av kredittvurdering til personlig bruk. Resultatet er at vi over en periode på 5 år, ved å kjøpe et elektrisk kjøretøy, sparer enormt mye penger, og i følge våre beregninger sparer du opptil 50 prosent av alle økonomiske ressurser. Å eie et elektrisk kjøretøy var allerede et ekstremt gunstig økonomisk alternativ. (Sjekk bidraget)
Elbiler er faktisk halvparten billigere enn klassiske biler!
Elbiler uten merverdiavgift - fradragsrett for merverdiavgift for elektriske personbiler
Endring i lov om MVA - ZDDV-1 en ny blir introdusert Artikkel 66b, som gjør gjeldende unntak fra begrensning av fradragsretten for merverdiavgift ved kjøp av motorvogner - det vil si personbiler, motorsykler, sykler og lignende kjøretøy med hjelpemotor, dersom disse kjøretøyene er beregnet for utøvelse av skattyters virksomhet.
Inngående merverdiavgiftsfradrag for personbiler har til nå kun vært mulig dersom selskapet benyttet dem til sin hovedvirksomhet, som for eksempel kjøreskole eller drosjetjeneste. I følge den nye endringen har det ingen betydning hvilken aktivitet kjøretøyet brukes til, men momsfradraget tillates fullt ut for alle kjøretøy som kumulativt oppfyller følgende vilkår: (1.) motorvognen er karbondioksidfri og ( 2.) Verdien av motorvognen inklusive beregnet merverdiavgift og andre avgifter ikke overstiger 80 000 euro.
I forhold til nevnte kjøretøy kan skattyter også kreve fradragsrett for merverdiavgift ved kjøp av drivstoff, smøremidler, reservedeler og tjenester som er nært knyttet til dette.
Altså ved kjøp av Tesla 3 elbil (grunnmodell), som har kostet til nå 48.969 euro, vil du kunne kreve momsrefusjon på 8 830 euro - selvfølgelig kun som selskap. Så bilen vil koste deg 40 139 euro. Samtidig vil du fortsatt kunne søke om tilskudd fra økofondet på beløpet 3500 euro, krevde investeringsavlastning (reduksjon av fortjeneste), og hadde så langt en virkelig lav kredittvurdering for bruk av denne typen kjøretøy 0,3% av kjøpesummen til kjøretøyet.
Økonomisk vil det Tesla modell 3 på linje med den vanlige Volkswagen Golf (billigere for ca. 50%), når det gjelder bedriftsbrukere. Til tross for den opprinnelige høyere prisen, vil kjøpet av et elektrisk kjøretøy verdt 50 000 euro koste selskapet betydelig mindre i løpet av den 5-årige eierperioden. Eierskapet vil med andre ord ha positive økonomiske effekter. For å si det på en annen måte. En Volkswagen Golf vil koste deg mye mer som bedrift over 5 års eierskap enn en elbil - enda dyrere med 100% når den kjøpes. Matematikk som ikke virker logisk, men det er det!
De økonomiske effektene kan også være opp til 70 prosent besparelser for selskapet, dersom alle faktorer ble tatt i betraktning. Også billigere energi og lavere vedlikeholdskostnader av elbiler. Høyere salgsverdier av brukte biler av visse merker.
Men er dette nok til å bytte til grønt, selv i Slovenia?
La oss se nordover først. Island er velsignet av naturen. Det er ildens og isens land. Når isen smelter, renner vann. Vannkraft representerer bare 70 prosent av elektrisiteten på Island. Brønner boret ned i bakken nær vulkaner gir varme og varmt vann. Geotermisk energi varmer opp hele 85 prosent av husene og produserer nesten all gjenværende elektrisitet.
Mye strøm. Mange grunner til å bytte til elbil. Mange mennesker på Island kjører grønt. I 2020 utgjorde således andelen elbiler og PHEV-er (elbiler og plug-ins) hele 45 prosent av nybilsalget, som er den nest høyeste overgangsraten til e-mobilitet i verden etter Norge, som nylig passerte 90 prosent.
Island ser etter grønt e-drivstoff (enten helsyntetisk eller biomasse) ettersom de innser at lastebiler og båter neppe blir elektriske med det første. Og ikke bare hjemme. Islendinger innser at dette er en mulighet for fremtiden, så de oppmuntrer til et innovasjonsmiljø for å bygge nye teknologier.
I Norge kommer pengene til å utvikle innenlandsk elektrisitetsinfrastruktur fra oversjøisk salg av de enorme olje- og gassreservene i Nordsjøen. Islands skitne hemmelighet er tungindustri – spesielt aluminiumssmelting. Selv om de drives av elektrisitet, produserer øyas tre hovedfabrikker 1,6 millioner tonn CO2 per år, mens de produserer 800 000 tonn aluminium. Dette er 30 prosent av Islands totale CO2-utslipp. Og Slovenia?
Biler drevet av strøm har allerede vært avgiftsgunstige i Slovenia. Dette betyr at eierskap av juridiske personer allerede var økonomisk fordelaktig. Her kan vi selvsagt umiddelbart se at det er en utfordring som først og fremst er kulturell. I Slovenia har grønt ingen plass i debatter og virker som en dekorasjon, et unødvendig adjektiv og en fjern virkelighet. For å bli grønn, vil det være nødvendig å tilnærme seg sakene helhetlig. Og fremfor alt, sammen - omfattende. Både høyre- og venstrepolitiske apekatter vil måtte se dette som et felles mål og ikke bare en politisk floskler for å få 2 prosent av stemmene til de som virkelig bryr seg om miljøet.
Endringer er nødvendig i sinnet. Private hus må begynne å generere sin egen energi fra solceller, alle nye bygg må være passive og energiselvforsynte. Fabrikker må generere deler av energien selv. Offentlige parkeringsplasser vil måtte dekkes med solceller og tillate lading av kjøretøy. Infrastrukturen vil måtte være slik at elbiler blir en slags mobil energilagring. Alt dette vil være nødvendig for en mer seriøs overgang til grønn mobilitet og en overgang i slovenernes sinn til grønn. Uansett, akkurat som andre steder i verden, vil overgangen være tydelig, spesielt når den virkelig vil merkes i lommeboken til sluttforbrukeren, som vil koste mye mer å kjøre og eie et konvensjonelt kjøretøy enn et elektrisk kjøretøy.
Noen flere fakta om fremtiden og e-mobilitet:
- Land vil begynne å utstede utslippskuponger for kjøretøy med intern forbrenning innen utgangen av 2024. Det betyr at registreringen av denne typen kjøretøy vil bli ekstremt kostbar – eller mye mindre gunstig enn i dag. Beregningen vil være basert på den årlige kjørelengden.
- Verdien av elbiler vil vokse. Også på grunn av den sterkt økte etterspørselen, som ikke vil holde tritt med tilbudet. Til tross for økte produksjonsressurser kan verdien av batterier stige og ikke falle, slik det har vært så langt. Hovedsakelig på grunn av økt etterspørsel, som ikke bare vil være i bilindustrien. Praktisk talt alle anlegg vil trenge et lagringsbatteri.
- Verdien av solkraftverk vil vokse, på grunn av økt etterspørsel, men samtidig den relative begrensning av produksjonsressursene.
- Mange merker har annonsert at de helt vil fase ut konvensjonelle forbrenningsbiler innen 2028. Et slikt merke er Opel, som forventes å være et elektrifisert merke allerede i 2028. Altså om litt over 6 år!
LEAS – Eiere av elbiler i Slovenia
Er du ny elbileier?! Er du fristet eller bare interessert i e-mobilitet? Tenker du på å kjøpe ny elbil? Bli med i LEAS FB-gruppen og les og del informasjon om e-mobilitet. Sammen skaper vi det største fellesskapet av elbileiere!
