Resirkulering er et veldig viktig aspekt for å bevare planeten vår som vi alle trenger å engasjere oss i. Riktig resirkulering er det minste vi kan gjøre for å redde planeten vår. I denne artikkelen avslører vi alt du trenger å vite om resirkulering og hvordan du sorterer avfall i fargede beholdere.
At så mange som 80 %-ting bare brukes én gang og deretter kastes i søpla uten resirkulering er skremmende. Resirkulering er ikke bare viktig for oss, men også for miljøet, da det reduserer energiforbruket, forbedrer vann- og luftkvaliteten og bekjemper klimaendringer. For å gjøre folk mer bevisste på viktigheten av resirkulering, erklærte FN 18. mars som verdens resirkuleringsdag.
Hva er resirkulering?
Resirkulering er separering av materialer fra avfall, og fremfor alt er gjenbruk viktig. Gjenvinning reduserer bruken av nye råvarer til produksjon av nye produkter, og sparer dermed material- og naturressurser. Aviser, vannflasker av plast, bokser, frokostblandingsbokser og melkekartonger er noen av de mest resirkulerte varene.
Hvorfor er resirkulering viktig?
Gjenvinning er viktig fordi det forebygger miljøforurensning, reduserer klimagassutslipp, vannforurensning og luft og sparer energi. Gjenvinning sparer også penger, da de samme tingene gjenbrukes i stedet for ny produksjon. Ved å resirkulere hver dag kan du også bidra til å redde planeten, samt spre budskapet om hvorfor resirkulering er viktig.
Hva er tillatt og hva er ikke tillatt å legge i containere?
Blå beholdere - papir
V blå containere kan du kaster:
– aviser, magasiner, brosjyrer, kataloger,
– notatbøker, bøker, bildebøker,
– skrivesaker og datapapir, brev, skrivesaker, papirposer,
– mapper, pappmapper, bølgepapp, pappesker (uten selvklebende tape, plast, styrofoam, etc.)
I blå containere ikke utsett:
– indigopapir, karbonpapir, foto og fotopapir,
– oljeaktig og skittent papir, gummiklistremerker, bleier og lignende.
Brune beholdere - organisk avfall
I økologiske beholdere brun farge, du kan du kaster:
– kjøkkenavfall (frukt- og grønnsaksrester og skall, eggeskall, kaffegrut, teposer, brødrester, salat osv.),
– hage- eller grøntavfall (blomster, falne løv, klippet gress, hekker, jord i potter, frukt- og grønnsaksrester osv.),
– små mengder annet biologisk avfall (bark, sagflis, furunåler).
I økologiske beholdere ikke utsett:
- rester av varmebehandlet mat,
– kjøtt, fisk, bein, skinn,
- meieriprodukter, oljer og fett,
– aske, farlig avfall,
– farget og lakkert treavfall,
– klær, sigaretter osv.
Grønne beholdere - glass
V grønne beholdere kan du kaster:
– tomme flasker og flasker med mat, drikke, kosmetikk og medisiner,
– tømte krukker med syltet mat,
– annen glassemballasje.
I grønne søppelkasser ikke utsett:
– vindu, bilglass, krystall og optisk glass, glassull,
– lyspærer og andre lamper,
– gjenstander i porselen og keramikk.
Gule beholdere - emballasje
V gule beholdere for emballasje du kan du kaster:
– flasker med drikke og mat,
– plastglass og gryter,
– plastposer og -folier (melk- og fruktjuiceemballasje, mat- og drikkebokser),
– plastemballasje av ufarlige kjemikalier (forskriftsmessig tømt),
– andre plastprodukter: flasker for brus, korker, plasttallerkener, bestikk osv.
I de gule søppelkassene ikke utsett:
– plastemballasje og bokser med rester av maling, lakk og motoroljer,
– plastemballasje og bokser med kjemiske rester,
- flasker og bokser med brennbare og eksplosive væsker,
– flasker og bokser under trykk (f.eks. propan-/butanflasker)
Beholdere for tekstiler
I containerne for avfallstekstiler du kan utsette:
– klær, håndklær, sengetøy, gardiner,
– hatter og capser,
– stoffposer og leker,
– andre tekstilavfallsprodukter.
I tekstilavfallsbeholderne ikke utsett:
– fottøy, skinnvesker,
– fjærputer, tepper.
Gjenvinning av plast
Plast er en de mest brukte materialene og mange gjenstander som vi bruker hver dag er laget av det. Derfor, for å redde planeten, er det svært viktig å øke andelen plastresirkulering. Så langt er det produsert så mange som 8300 millioner tonn ny plast på verdensbasis, hvorav kun 9 % ble resirkulert og 12 % ble brent. Engangsbruk og mikroplast er et stort forurensningsproblem i dag hav over hele planeten, og bittesmå plastpartikler er spesielt farlige for faunaen som lever under havet. Eksperter anslår at innen 2050 vil det være mer plast enn fisk i havet.
Gjenvinning av papir
Papirgjenvinning er den eldste form for resirkulering. Denne resirkuleringen bevarer skog, reduserer vannforurensning, sparer naturressurser og energi, og reduserer mengden avfall på deponier. Fire tonn papir, 200.000 liter vann og 4.600 kWh energi trengs for å produsere ett tonn papir. Environmental Protection Agency (EPA) har bevist at papirresirkulering fører til 74 %-reduksjoner i luftforurensning og 35 %-reduksjoner i vannforurensning sammenlignet med primærproduksjon. Papirgjenvinning er også gunstig fordi resirkulert papir kan brukes til å lage lærebøker, magasiner, aviser og andre produkter.
Resirkulering av glass
Resirkulering av glass er enkelt en endeløs prosess, da glass kan resirkuleres fullstendig uten å miste egenskaper eller kvalitet. Ved å samle inn flasker og glass og resirkulere glass sparer vi naturlige råvarer og energi, reduserer miljøforurensning og sparer plass på deponier. Resirkulering av bare én flaske sparer like mye energi som å holde en 60-watts lyspære på i 4 timer eller kjøre en datamaskin i 30 minutter.
Resirkulering av klær
Gjennom årene har «fast fashion» ført til at enorme mengder klær har blitt kastet uten å bli resirkulert, med ekstremt skadelige konsekvenser for miljøet. Resirkulering av klær er ekstremt viktig for å bevare planeten, spesielt vann. Moteindustrien er ansvarlig for 20 % over hele verden av avløpsvann, da store mengder vann brukes til produksjonen. Nye materialer utgjør også en utfordring for gjenvinning av klær, ettersom stoffer består av en kombinasjon av fibre. Nye klær skal bli bærekraftige og lages på en enklere måte. Fullstendig resirkulering av klær ville bety å gjøre dem om til noe helt annet.
Bare ved å innse at vi selv er ansvarlige for avfallet og planeten vår, vil vi sikre et rent, ryddig og sunt miljø for oss selv og fremtidige generasjoner.