Hvis det finnes en sykkel som lukter av frihet og er praktisk nok til hverdagskjøring, så er det den nye Himalayan 450. Den er ikke en ultrasportssykkel, den er ikke en loungecruiser – den er en livsledsager som sier: «Her er jeg, la oss dra hvor som helst.»
Den syttende morgenen i måneden. Utenfor vinduet, tåke, asfalten er våt og fortsatt litt blek i fargen. Du sitter på Himalayan 450, det brede styret omfavner deg, setet under deg – og du vet umiddelbart: denne gangen handler det ikke om et løp. Det handler om en historie. Det handler om en morgen der veien ennå ikke kjenner ordet «mål». Dette er introduksjonen til noe som kan ende på toppen av et pass eller med en nedstigning ved en elv. Sykkelen er ikke her for å slå akselerasjonsrekorder, men for å viske ut betongrutinen. Og det er nettopp der sjarmen ligger: det kan være en bypendler, en reiseeventyrer eller en scrambler – alt i ett rammeverk.
Motorens natur
Under panseret sitter en ensylindret, væskekjølt 452 cc motor som utvikler 40 hk (29,4 kW) ved 8000 o/min og 40 Nm dreiemoment ved 5500 o/min. Girkassen er sekstrinns, noe som betyr at du kan cruise langs motorveien uten bekymringer, ikke bare på grusveier. Anmeldelser sier at «den fortsatt håndterer seg på motorveien» og at «kjøringen er overraskende jevn for en ensylindret». Setehøyden på mellom 825 og 845 mm betyr at du må strekke deg litt – men det er prisen for en oppreist, modig holdning. Vekten på rundt 196–198 kg (våt) betyr at dette ikke er en lettvekter, men gitt dens formål og karakter er ikke dette en svakhet – det er en solid maskin.
Fjæringen, 21-tommers forhjul og 17-tommers bakhjul skaper en kombinasjon for både landeveis- og bykjøring – ikke helt «ekstrem terrengkjøring», ikke helt «bare asfalt», men en gyllen middelvei.
Hans oppdrag
Bymorgen: du slår den på, suser gjennom gatene, parkerer, slår på blinklyset, tar en kaffe, ser på folk – fordi den ser interessant ut, ikke for «starteraktig», men med nok karakter. Helgeettermiddag: du følger en skogssti, hopper over asfaltkanten, går ned i sanden og steinene – den fortsetter. En ukes backpackingtur og et par ankringsplasser? Jada. Himalayan 450 er den maskinen som ikke stopper fordi «det er en sykkel», men fordi «du vil». Den vil ikke bare være en «sykkel for å sykle på», men en «sykkel for livet».
Hvorfor elsker du ham?
Fordi det ikke står: «Se hvor rask jeg er.» Snarere tvert imot – du glemmer tallene. Gleden kommer fra vridningen av spaken, følelsen av styret, det faktum at du er en del av verden, ikke bare i den. Anmeldelser roser den av nettopp denne grunnen: «kraftig nok for eventyr, rolig nok til hverdagsbruk.» Og den fungerer.
Fordi stilmessig er det en tilbakevending til det grunnleggende: brede styrer, minimalistisk utseende, robust ramme – uten overdreven elektronikk, gjenskinn og «smarte» funksjoner som deretter krever oppdateringer. Denne sykkelen vil én ting: å bli kjørt.
Litt virkelighet
Selvfølgelig – det er ikke en supersport. Hvis du forventer «lynakselerasjon til 100 km/t» og en finjustert mesterskapsrekord, bør du kanskje vente på noe annet. Anmeldelser advarer om lette vibrasjoner over 90 km/t og minner deg om at det ikke er den letteste terrengmaskinen på markedet. Men til formålet – bykjøring + reise + grusvei – er den mer enn konkurransedyktig.
Konklusjon
Hvis du ser etter en motorsykkel som vil stå ved din side – i byen, på en weekendtur, på en uvei – så er dette den. Himalaya 450 Seriøst verdt å vurdere. Det er ikke bare en motorsykkel; det er en livsledsager. Med den trenger du ikke fem forskjellige motorsykler: du tar én og kjører. Og når veien forsvinner, når sanden lokker og ingen ser bak «motorvei»-skiltet, er den der. Oppreist, drevet, uten glimt – og det er nettopp derfor den skiller seg ut. Hvis jeg måtte fange essensen av den med ett ord: den er som en sveitsisk lommekniv blant motorsykler – fleksibel, pålitelig, «klar for alt». Og i en verden der hver tur er en historie – er det historien du vil kjøre.
