Du kan ikke gjemme deg og late som om du ikke er ansvarlig for det som skjedde. Du vet godt at avgjørelsen din fikk konsekvenser. Og jeg snakker ikke om idealer, romantiske scenarioer eller krav som ingen kan oppfylle. Jeg snakker om reelle fakta.
personlig vekst
Hvorfor er det slik at noen ganger er den som kommer inn i livet ditt med et smell, ikke den som egentlig skal bli? Hvorfor oppstår forhold som først virker som den rette veien, men som ender opp som et veiskille? Og som en påminnelse om at det finnes en vei videre. Han var ikke hennes kjærlighet!
Hvem skulle trodd at noen som i utgangspunktet fungerer som legemliggjørelsen av varme, forståelse og oppmerksomhet, kunne bli kilden til den dypeste indre smerte? Hvordan er det mulig at et forhold som begynner som et eventyr ender som en usynlig kamp for ens egen identitet? Og hvorfor føles sårene etterlatt av narsissister så personlige, nesten som om de når helt til grunnvollen av selvfølelsen?
Noen ganger sier ikke en kvinne at hun er sint fordi hun rett og slett er lei av å snakke tull.
Hva betyr det egentlig å elske noen? Er det nærheten mellom kropper, gnisten i øynene, eller evnen til å forstå det usagte? Hvor ofte forveksler vi kjærlighet med forståelse – og hvor går vi oss vill i denne forskjellen?
Er kjærlighet virkelig et sted hvor to sjeler aksepterer hverandre – sårede, men ærlige? Finnes det en person som kan omfavne arrene dine og ikke være redd for virkeligheten din? Er det mulig å elske noen uten å forstå smerten deres? Dette er ikke spørsmål som søker perfeksjon, men sannhet. Sannheten om hva det vil si å stå foran en annen person – naken i sjelen, uten maske, uten spill, bare med alt du er.
Ikke gi opp. Du har fortsatt en lang vei å gå. Noen ganger stopper livet opp uten forvarsel.
Ingen forbereder deg på hvor mye du kan elske noen du aldri vil dele hverdagen din med. Ingenting forbereder deg på øyeblikket når du innser at den følelsen ikke er nok. At livet ikke alltid er på din side. Og at skjebnen, hvis den i det hele tatt eksisterer, noen ganger er stille.
Hvorfor føler vi at vi må forstå alt før vi tillater oss selv å føle noe? Kan vi stole på hjertet vårt når sinnet fortsatt leter etter bevis? Og er frykt virkelig det motsatte av kjærlighet – eller kanskje dens uunngåelige bakgrunn? Hva med følelser?
Noen ganger er ikke den største faren at noen vil forlate oss – det er at vi blir værende der vi sakte dør. Og hvorfor er vi redde for å miste de som faktisk mistet oss for lenge siden?
Enten du vil eller ikke, må du gå videre.
Har du noen gang oppdaget at du dveler ved noe ubehagelig om og om igjen? Hvorfor forsvinner gode tanker så raskt, mens dårlige henger igjen som en skygge som nekter å forsvinne? Gammel indiansk visdom har svarene.