Kunstig intelligens lover raske svar, men den tapper også nettsteder for trafikk og inntekter. Les hvordan utgivere kjemper for å overleve og om det finnes håp for det åpne nettet.
Tenk deg at du er på en kirkegård hvor det er en gravstein med inskripsjonen «Verdensveven, 1989–2025". Høres det ut som en overdrivelse? Kanskje ikke. Når The Economist juli 2025 publiserte en artikkel med tittelen «KI dreper nettet. Kan noe redde det?», noe som utløste en bølge av debatt om hvorvidt kunstig intelligens virkelig dreper internett slik vi kjenner det. I stedet for å klikke oss gjennom sider, spør vi nå chatboter som ChatGPT og får svar uten å besøke de opprinnelige kildene. Dette er praktisk for oss, men en katastrofe for innholdsskapere. Med litt ironi: vil nettet overleve, eller vil det bli et museumsstykke fullt av annonser og boter?
Hvordan kunstig intelligens endrer søk og nettlesing
Kunstig intelligens har revolusjonert måten vi søker etter informasjon på. I stedet for klassiske søkemotorer som Google, bruker vi nå AI-sammendrag som gir oss raske svar øverst på siden. Ifølge data Pew Research Center per juli 2025 brukeresom ser AI-sammendraget, klikket bare på lenker i 8 prosent av tilfellene, sammenlignet med 15 prosent uten et sammendrag. I tillegg sluttet brukerne i 26 prosent av tilfellene rett og slett å surfe etter å ha sett sammendraget – 10 prosent flere enn uten det.
I mai 2025 introduserte Google AI-modus, som lager miniartikler fra flere kilder uten at brukeren trenger å besøke nettsteder. Det er praktisk, men ironisk: søkemotoren som bygde et imperium på å drive trafikk, stjeler nå den trafikken. Forbes anslår at AI-sammendrag kan føre til at organisk trafikk faller med 15 til 64 prosent, avhengig av bransjen. Utgivere som Financial Times rapporterer en nedgang i søketrafikk på 25 til 30 prosent, mens DMG Media ser en nedgang på opptil 89 prosent i klikk på grunn av AI-sammendrag.
På sosiale medieplattformer som X beklager brukerne at internett har blitt «et nettverk av roboter som snakker med roboter». En tweet sier: «AI ødelegger internett. Instagram er fullt av AI-generert søppel, og halvparten av folket på Twitter er roboter.» En annen legger til: «Søkemotorer og sosiale nettverk har tatt over internett og drept det.» Dette er ikke bare klaging – det er en reell originalitetskrise.
Økonomisk slag: fra annonser til kollaps
Nettøkonomien er basert på trafikk: flere klikk betyr flere annonser og inntekter. AI snur opp ned på den balansen. Som NPR rapporterte i juli 2025, mistet nettsteder som CNN omtrent 30 prosent av trafikken sin, mens Business Insider og HuffPost så trafikken falle med så mye som 40 prosent. Matthew Prince, administrerende direktør i Cloudflare, beskrev panikken blant medieledere i The Economist: «Jeg trodde det var Nord-Korea, og de sa: 'Nei, det er AI.'»
Bloggere og mindre utgivere er hardest rammet. Reisebloggen Dangerous Business rapporterer en nedgang i trafikken på grunn av Googles endringer og AI, noe som truer deres overlevelse. Ironien? AI lærer av disse nettstedene, men tapper dem også. Som Klaudia Jaźwińska fra Columbia University sier: «Det er et faustisk kupp for utgivere.»
Risikoer: Hallusinasjoner, bias og det døde internettet
AI er ikke perfekt. Apple og Google har måttet rette opp feil, som den falske nyheten om at Rafael Nadal hadde kommet ut som homofil, eller tilfeller der AI-chatboter oppfordret til selvmord. BBC advarer om «bobler» og gjentakelse av forventet informasjon, noe som kan føre til mindre mangfold.
«Teorien om dødt internett» sprer seg på X: «ChatGPT og AI-agenter har ødelagt originalitet. All interaksjon er full av generert søppel.» Folk vender tilbake til ekte interaksjoner mens nettet blir fullt av automatisert innhold.
Finnes det en løsning? Tilpasning, søksmål og nye modeller
Forlagene gir ikke opp. Noen, som New York Times, saksøker AI-selskaper for brudd på opphavsretten, mens andre inngår lisensavtaler – for eksempel News Corp. og Axel Springer med Meta. The Guardian og Financial Times utvikler sine egne AI-verktøy som kun bruker innholdet deres.
Cloudflare foreslår «betal-for-indeksering», der AI-roboter betaler for å få tilgang til innhold. BBC blokkerer AI-crawlere, men det er ikke alltid vellykket. Mange fokuserer på abonnementer, podkaster og nyheter for å bygge direkte relasjoner med leserne. Som Helen Havlak fra The Verge sier: «Vi dobler antallet abonnementer og gjør nettet mer som et sosialt nettverk.»
Google hevder at AI sender «trafikk av høyere kvalitet» og at nettet vokser – innholdet har økt med 45 prosent de siste to årene. Men kritikere er i tvil: vil det være nok til å løse problemet med det åpne nettet?
Konklusjon: Er internett dødt?
Kunstig intelligens er som et tveegget sverd: det gjør livet enklere, men det ødelegger også grunnlaget for nettet. Utgivere slår tilbake med innovasjon, søksmål og nye modeller, Men fremtiden er usikker. Vi kan gå tilbake til ekte bøker, eller nettet kan bli et «maskinnett» fullt av roboter. Uansett er det på tide å tenke: ønsker vi raske svar eller et rikt og mangfoldig internett?
