Genterapi ved bruk av CRISPR-verktøyet lover en revolusjon innen medisin – å eliminere sykdommer ved kilden, i genene. Men hvor mange sykdommer er egentlig genetisk betinget, hva dekker legemiddelindustrien i dag, og vil vi i det hele tatt trenge legemidler i fremtiden? En kort oversikt over hva som allerede er mulig, hva som fortsatt er science fiction – og hvorfor narkotika fortsatt lever i høyeste grad.
Når vi snakker om genetisk betingede sykdommer, snakker vi ikke bare om sjeldne tilfeller som cystisk fibrose eller Huntingtons sykdom. De fleste sykdommene som plager oss i livet – kreft, diabetes, hjertesykdom, depresjon – har i det minste en delvis genetisk basis. Det er anslått at så mange som 70 til 80 prosent av alle kroniske sykdommer har en eller annen forbindelse til genetikk.
Dette betyr ikke at genene våre er den eneste synderen. Miljø, livsstil og tilfeldigheter spiller også en stor rolle i de fleste sykdommer. Men faktum er at uten gener ville ikke sykdommer eksistert, eller de ville vært mye annerledes.
Mens sjeldne sykdommer vanligvis er forårsaket av en mutasjon i et enkelt gen (det finnes rundt 8000 slike sykdommer), er mer vanlige sykdommer mye mer komplekse. Flere gener er involvert i dem, sammen med miljø, kosthold, stress og vaner. Vi kaller disse polygene sykdommer – og de er vår tids største helseutfordring.
Apotek: stort, diversifisert og (foreløpig) uunnværlig
De fleste medisinene vi kjenner til og bruker i dag eliminerer ikke årsaken til sykdommen, men lindrer snarere symptomene eller bremser utviklingen. For eksempel bidrar medisiner mot type 2-diabetes til å regulere blodsukkeret, men de korrigerer ikke den genetiske defekten som kan bidra til sykdommen.
Legemiddelindustrien dekker i dag en stor del av pasientenes behov – ifølge anslag mottar så mange som 70 til 90 prosent av alle personer med sykdommer som også har en genetisk komponent allerede en eller annen form for behandling. Men for sjeldne, monogene sykdommer er dekningen mye lavere – for de fleste av disse 8000 sykdommene finnes det ingen kur i det hele tatt, eller bare eksperimentell behandling er tilgjengelig.
Dette er ikke fordi vitenskapen ikke vet. Enda mer fordi det å utvikle et legemiddel for en sjelden sykdom er økonomisk risikabelt, ekstremt dyrt og uinteressant fra et markedsperspektiv. Utviklingen av et genlegemiddel kan koste hundrevis av millioner euro, men det trenger bare å behandle noen få hundre mennesker i verden.
CRISPR: teknologien som kutter DNA og åpner et nytt kapittel
CRISPR er et verktøy som muliggjør presis DNA-reparasjon – som en slags molekylær saks som klipper ut feil del av genetisk kode og erstatter den med den riktige. Teoretisk sett kan det eliminere årsaken til sykdommen, ikke bare konsekvensene. I praksis er vi imidlertid fortsatt i begynnelsen av reisen. Selv om det nettopp er på grunn av AI at ting virker enklere nå enn de var for noen år siden.
Vi har sett størst fremgang så langt i behandlingen av sjeldne genetiske sykdommer og noen former for kreft. Terapier som Zolgensma for spinal muskelatrofi finnes allerede – men de koster mer enn to millioner euro per pasient. Videre er det bare noen få som er godkjent i Europa, hovedsakelig for sykdommer som forårsaket av et enkelt gen.
For mer vanlige sykdommer er situasjonen mye mer kompleks. Disse sykdommene er ikke et resultat av én enkelt feil, men nettverk av genetiske og miljømessige faktorer. Og CRISPR – foreløpig (vi vet ikke hva morgendagen vil bringe) – er ikke presist og trygt nok til å behandle dem effektivt og pålitelig.
Det finnes også etiske og juridiske begrensninger. Genredigering i embryoer (såkalt kimlinjeterapi), som ville tillate eliminering av arvelige sykdommer før fødselen, er forbudt i de fleste land. Og selv om det var tillatt, ville spørsmålet om hvem som bestemmer hva som er genetisk «normalt» fortsatt være uavklart.
Hvorfor CRISPR ikke (ennå) vil erstatte legemidler
Selv om det virker som om CRISPR kan erstatte narkotika, er det ikke så enkelt i praksis. Teknologien har et enormt potensial, men den fungerer hovedsakelig i svært spesifikke tilfeller. De fleste sykdommene vi behandler i dag krever en annen tilnærming – langsiktig, gradvis, ofte kombinert.
Legemiddelindustrien vil heller ikke bare gi seg. Store selskaper som Pfizer, Novartis eller Gilead investerer allerede i CRISPR-forskning. Ikke fordi de er truet av teknologi, men fordi de ønsker å være en del av neste fase av medisinsk utvikling. I fremtiden vil vi sannsynligvis se en hybridmodell: noen pasienter vil motta genterapi, mens de fleste vil fortsette å bruke medisiner.
Selv for sykdommer som CRISPR teoretisk sett kan behandle, vil det ofte fortsatt være behov for medisiner – for å kontrollere symptomer, forhindre komplikasjoner eller forbedre livskvaliteten.
Hva med Slovenia?
Slovenia har velutviklet genomisk diagnostikk, noe som betyr at vi er i stand til å oppdage genetiske endringer knyttet til sykdommer. Vi har også flere forskningsgrupper involvert i utvikling av genterapier. Men tilgangen til CRISPR-behandling er (og vil forbli) begrenset – hovedsakelig på grunn av pris, regulering og avhengighet av utlandet.
Våre legemiddelselskaper, som Krka og Lek, fokuserer på generiske legemidler, noe som fortsatt er avgjørende for helsesystemet. Genterapi er ikke noe som med det første vil bli en del av den daglige helsepraksisen – verken i Slovenia eller andre steder i verden. Selv om ting endrer seg veldig raskt på grunn av utviklingen av kunstig intelligens, vil implementering, spesielt masseimplementering, ta minst et godt tiår. Uavhengig av noen akselererte oppdagelser i de påfølgende årene.
Konklusjon: CRISPR er ikke slutten for farmasøytisk industri, men den nye partneren
Genterapi er fremtiden, men en fremtid som kommer sakte og selektivt. CRISPR vil endre måten visse sykdommer behandles på – spesielt sjeldne og genetisk enkle sykdommer. Men de fleste pasienter vil trenge medisiner som lindrer symptomer, forbedrer livskvaliteten og muliggjør daglig behandling av sykdommen over lengre tid.
I stedet for å erstatte legemidler, vil CRISPR utfylle det. Og hvis teknologi blir tryggere, mer tilgjengelig og billigere i løpet av de kommende tiårene, kan den spille en viktig rolle. Inntil da vil medisiner forbli den grunnleggende søylen i helsevesenet – selv for genetisk bestemte sykdommer.
