OpenAI har servert sin visjon om fremtidens AI-assistent ved å kunngjøre "Hennes"-lignende stemmeoppgraderinger for ChatGPT. Men mens teknologien skrider frem, oppstår spørsmålet om dens sanne evner blir bevisst begrenset.
Hvor nær er vi teknologi som virkelig forstår oss? Med den nye oppgraderingen av ChatGPT lover OpenAI en ekte interaktiv opplevelse, men de av oss som bruker den til daglig vet at potensialet fortsatt er uutnyttet. Skaper OpenAI fremtidens verktøy, eller holder det bevisst tilbake nøkkelen til et ekte AI-gjennombrudd?
På mandag avduket OpenAI en ny funksjon i stemmeassistenten, som ikke bare reagerer på menneskelig tale, men som også kan lese menneskelige følelser og oversette talte ord i sanntid, med en bemerkelsesverdig demonstrasjon. Evnen til å pause AI mens du snakker og fortsette uten å spørre igjen høres revolusjonerende ut, og legger til en ny dimensjon til menneske-maskin-interaktivitet. Denne tilnærmingen til karakteren spilt av Scarlett Johansson i filmen «She» er ingen tilfeldighet – den er en refleksjon av OpenAIs innsats for å gjøre kunstig intelligens mer menneskelig.
Som vanlige brukere av ChatGPT vet vi imidlertid at til tross for den tilsynelatende fremgangen, er det fortsatt barrierer som hindrer AI i å virkelig utvikle seg til sitt fulle potensial. Fra inkonsekvens i svar på ulogiske feil som forhindrer automatisering uten menneskelig tilsyn, ser mange av evnene ut til å være bevisst begrenset. Hvorfor skulle OpenAI, som har den tekniske kunnskapen og kapasiteten, holde tilbake utviklingen av et så avansert verktøy?
I Nord-Amerika har ChatGPT-brukere kunnet dra nytte av "Memory"-funksjonen i noen tid nå, som husker alt du ber den om å gjøre. Dette kan være et gjennombrudd i samhandling med AI, ettersom du kan lære den hvordan den skal adressere deg og svare basert på dine preferanser. Men fortsatt ser det ut til at ChatGPT lever i en spøk - mellom lovet nytte og faktisk ubrukbarhet. For at det skal være i det minste delvis funksjonelt, er det nødvendig å bruke en rekke eksterne applikasjoner, som setter spørsmålstegn ved autonomien og uavhengigheten til dette verktøyet.
En av de mest frustrerende begrensningene ved bruk av ChatGPT er at til tross for tilgjengeligheten av "Minne"-funksjonen i hovedmodellene, har customGPTs - tilpassede modeller for spesifikke formål - fortsatt ikke denne muligheten. Dette betyr at hver customGPT opererer i et vakuum, uten evne til å lære eller tilpasse seg basert på tidligere interaksjoner. Denne begrensningen reduserer deres nytte og autonomi i stor grad, da de ikke kan bygge kontinuerlig kunnskap eller følge langsiktige trender i dialog. Uten minne kan customGPT dessuten ikke skreddersy sine svar til individuelle brukerbehov og preferanser, noe som er avgjørende for å skape en virkelig personlig og effektiv AI-opplevelse. Ironisk nok, mens OpenAI går videre innen stemme- og visuell teknologi, forblir nøkkelfunksjonaliteten som vil forvandle customGPTs til kraftige verktøy unnvikende, og etterlater brukere og utviklere i en tilstand av forventning og konstant ønske om mer funksjonalitet.
Den største utfordringen utviklingen av ChatGPT står overfor er ikke bare teknologisk, men også av praktisk karakter: multimodal brukervennlighet, eller med andre ord tilkobling til andre applikasjoner. I en ideell verden vil ChatGPT være i stand til sømløst å få tilgang til kalenderen din, automatisk omplanlegge eller legge til avtaler, til og med ringe på dine vegne for å rapportere at du er forsinket. For øyeblikket ser imidlertid dette integreringsnivået ut til å være langt unna. Til tross for at ChatGPT nå kan "se", "høre" og til og med sanse følelsene våre, gjenstår spørsmålet om disse egenskapene virkelig er et fremskritt eller bare imponerende og i utgangspunktet ubrukelige gimmicker. Mens OpenAI er beundringsverdig for sine innovasjoner, føles det ofte som om utviklere bare erter oss med AIs potensiale, mens nøkkelfunksjoner som virkelig vil øke ChatGPTs nytteverdi forblir låst bak sikkerhetslåser og etiske låser som bremser reell fremgang i menneske-maskin-interaksjon.
I fremtiden ser det ut til at ChatGPT vil bli en fast inventar på enhetene våre, delvis på grunn av integrasjonen med ulike systemer via applikasjoner, noe som allerede er indikert av den nylig lanserte skrivebordsapplikasjonen. Denne applikasjonen er et lovende skritt mot å oppfylle de langsiktige forventningene vi har til kunstig intelligens: å utføre visse oppgaver automatisk eller semi-automatisk. For eksempel kan appen automatisk vurdere hvilke e-poster som er viktige eller varsle deg om trafikkork på ruten din. Denne evnen til ChatGPT til å fungere som en proaktiv assistent som forutser og reagerer på brukerens behov åpner døren til mange praktiske applikasjoner i hverdagen, hvor AI vil kunne tjene som en nøkkelformidler mellom kompleksiteten i den digitale verden og vår daglige behov.
Kanskje OpenAI virkelig ønsker at ChatGPT skal være en allsidig og interessant samtalepartner, men dette ser ut til å tjene mer enn å maskere de virkelige begrensningene AI-utvikling står overfor. Selv om den siste oppgraderingen kan fungere imponerende, vil den virkelige testen være om OpenAI noen gang vil åpne døren til ChatGPTs fulle potensial, eller om vi vil fortsette å være vitne til et teknologisk «game of thrones» der ekte kraft er skjult bak et slør av sikkerhet og etiske bekymringer.
