I dag gikk jeg forbi stedet der vi møttes første gang, og i stedet for å felle tårer, smilte jeg mens jeg husket våre første blikk og berøringer.
Det var fint helt til du viste ditt sanne jeg over tid. Så naiv jeg var da jeg trodde på oss og ikke ville se hvem du er, hvem vi er. Om og om igjen skrev jeg nye begynnelser og slutter i tankene mine. Jeg ville ikke akseptere det faktum at du og jeg aldri ville bli sammen.
jeg tenkte hvorfor skulle noen ønske å miste noen de elsker så lidenskapelig? Noen som ville tilgitt ham alt, selv de vanskeligste feilene, og gitt ham uendelige nye muligheter?
Jeg trodde at vi ville være lykkelige, og det ville jeg ikke miste. Jeg ville ikke ha noen andre, du var den andre halvdelen av hjertet mitt og det trodde jeg. Jeg kan fortsatt ikke tro hva en gal crush kan gjøre.
Jeg trodde jeg var lykkelig og forelsket for alltid. Hvor feil jeg tok. Jeg gikk meg vill.
Jeg trodde du var den som rømte fra historien vår. Jeg levde i denne illusjonen en stund, helt til jeg skjønte at det faktisk var meg – meg.
Da jeg kom over deg over tid, vokste jeg ut av forholdet vårt, historien vår. Til tider likte jeg henne, den personen jeg var, fordi hun var så lidenskapelig og forelsket. Men bare det, for hun var også veldig usikker og svak. Hun visste ikke hva hun var verdt. Over tid tilga jeg deg, for du ble bare et kapittel i min livsbok.
Jeg har vokst ut av tiden da jeg trodde å elske noen mer enn deg selv var et tegn på kjærlighet.
Nå smiler jeg bare av tidligere minner, jeg er ikke den naive personen lenger. Minnet om deg gjør ikke vondt lenger. Du betyr ingenting for meg. Jeg kan ikke la noen gjøre meg så mye smerte lenger. Jeg har vokst fra historien vår. Jeg forlot følelsene jeg hadde for deg tidligere.
Det var en usunn, barnslig, varm og kald, besittende kjærlighet. Nå ville jeg ikke blitt forelsket i en som deg igjen.
Vet du hva det beste med å komme over noen er? Å se ham slik han virkelig er. Ikke slik du vil ha det. Og når du endelig elsker deg selv, vil du aldri tillate slike ting igjen.
Alt som før fikk meg til å gråte nå får meg til å le. Jeg vet hvem jeg er og hvor grensene mine går – jeg avviker ikke fra det. Aldri igjen.
