Er global oppvarming en konspirasjonsteori og har den siste timen allerede slått?!

Nei, global oppvarming er ikke en konspirasjonsteori. Det evidensbaserte konseptet global oppvarming støtter ideen om at jordens gjennomsnittstemperatur stiger på grunn av økende nivåer av klimagasser i atmosfæren, og støttes fullt ut av overveldende vitenskapelig bevis.

Drivhusgasser som f.eks karbondioksid (CO2), metan og vanndamp, fanger varme i jordens atmosfære, noe som gjør planetens overflate varmere enn den ville vært uten dem. Konsentrasjonen av disse gassene i atmosfæren øker på grunn av menneskelige aktiviteter som forbrenning av fossilt brensel, avskoging og jordbruk. Denne økningen i klimagasser fører til at jordens gjennomsnittstemperatur stiger, noe som fører til et fenomen kjent som global oppvarming.

Dette er de grunnleggende bevisene for global oppvarming:

• Stigende globale gjennomsnittstemperaturer: Jordens gjennomsnittstemperatur har vært stigende det siste århundret, og trenden forventes å fortsette med mindre det tas drastiske tiltak for å redusere klimagassutslippene.
• Smelting av de polare iskappene: De polare iskappene, som består av havis og isdekker på land, smelter i en akselerert hastighet på grunn av stigende temperaturer. Dette fører til at havnivået stiger, noe som kan oversvømme kystområder og fortrenge lokalsamfunn.
• Ekstreme værhendelser: Når jordens temperatur stiger, er vi vitne til hyppigere og alvorligere ekstremværhendelser som hetebølger, tørke og orkaner.
• Endringer i plante- og dyreatferd: Mange plante- og dyrearter endrer atferd eller flytter til nye områder som svar på et varmere klima.
• Alle disse bevisene viser at global oppvarming er et reelt og presserende problem som krever hastetiltak. Dette er ikke en konspirasjonsteori.

En av de viktigste bidragsyterne til global oppvarming er forbrenning av fossilt brensel som kull, olje og naturgass. Disse drivstoffene frigjør store mengder ved forbrenning karbondioksid (CO2), og CO2 er den viktigste drivhusgassen. De bidrar også til problemet avskoging og jordbruk, som trær og planter absorberer CO2 og bidra til å balansere mengden i atmosfæren. Som skog hogges og land brukes til jordbruk, evnen absorpsjon av CO2 reduseres, som fører til en økning i atmosfæriske nivåer.

Konsekvensene av global oppvarming er vidtrekkende og alvorlige. Når jordens temperatur stiger, kan vi forvente mer ekstreme værhendelser som hetebølger, tørke og orkaner. Disse hendelsene kan ha en ødeleggende innvirkning på samfunn og økosystemer, og forårsake skade på infrastruktur, avlinger og dyreliv. Økende havnivåer er en annen bekymring, ettersom smeltende polare iskapper får hav til å utvide seg og oversvømme kystområder. Dette kan fortrenge lokalsamfunn og ødelegge habitater.

Den gode nyheten er at vi kan gjøre noe for å redusere effektene av global oppvarming og redusere hastigheten jorden varmes opp med. En av de mest effektive måtene å gjøre dette på er redusere avhengigheten av fossilt brensel og gå over til rene, fornybare energikilder. Dette kan oppnås ved å bruke solfangere, vindturbiner og vannkraftverk som produserer elektrisitet uten klimagassutslipp. Myndigheter og virksomheter kan også spille en rolle ved å investere i energieffektiviseringstiltak og støtte utviklingen av rene teknologier.

Enkeltpersoner kan også bidra ved å ta i bruk en mer bærekraftig livsstil. Dette kan inkludere enkle grep som å bruke energieffektive apparater, kjøre drivstoffeffektive biler og redusere mengden kjøtt vi spiser (ettersom kjøttproduksjon genererer store mengder CO2). Å plante trær og støtte skogplanting kan også bidra til å absorbere overflødig CO2 fra atmosfæren.

Kort sagt er global oppvarming et reelt og presserende problem med alvorlige konsekvenser for planeten og dens innbyggere. Men ved å iverksette tiltak for å redusere klimagassutslipp og støtte overgangen til ren energi, kan vi bremse oppvarmingshastigheten og dempe konsekvensene. Det er opp til oss alle å gjøre vårt for å beskytte jorden for fremtidige generasjoner.

Hva sitter vi igjen med? Og hva må vi gjøre for å forhindre det nesten nært forestående!

For å forhindre de katastrofale hendelsene forårsaket av global oppvarming, må vi redusere klimagassutslippene betydelig, spesielt karbondioksid (CO2)-utslipp fra forbrenning av fossilt brensel. Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), en gruppe internasjonale forskere som studerer klimaendringer, har konkludert med at globale redusere CO2-utslippene med omtrent 45 % innen 2030 i henhold til nivåene fra året 2010 og nå netto null med omtrent ett år 2050, å ha muligheten til å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 °C over førindustrielt nivå. Dette er temperaturgrensen som er blitt enige om av det internasjonale samfunnet for å forhindre de verste konsekvensene av global oppvarming.

For å oppnå denne reduksjonen i utslipp, må vi bytte til rene, fornybare energikilder og ta i bruk mer bærekraftig praksis i alle sektorer av økonomien, inkludert transport, landbruk og industri. Dette vil kreve samarbeid fra myndigheter, bedrifter og enkeltpersoner over hele verden.

Det er viktig å vite at jo lenger vi venter på tiltak for å redusere utslippene, desto vanskeligere og dyrere blir det å unngå katastrofale hendelser. Det er derfor viktig at vi handler nå for å redusere klimagassutslippene og bremse den globale oppvarmingen.

Konkrete skritt!

Det er mange måter regjeringer, bedrifter og enkeltpersoner kan bidra til å redusere klimagassutslipp og bremse hastigheten på global oppvarming. Noen eksempler inkluderer:

Regjeringer kan implementere politikk som fremmer ren energibruk og energieffektivitet, for eksempel karbonpriser, subsidier for fornybar energi og reguleringer av fossilt brensel. De kan også gi midler til forskning og utvikling av rene teknologier.

Bedrifter kan ta i bruk mer bærekraftig praksis som å bruke fornybar energi, redusere energiforbruket og redusere avfall. De kan også investere i rene teknologier og støtte utviklingen av lavkarboninfrastruktur.

Enkeltpersoner kan redusere sine egne klimagassutslipp ved å ta i bruk mer bærekraftig praksis i hverdagen, som å bruke energieffektive apparater, kjøre drivstoffeffektive kjøretøy og redusere kjøttforbruket. De kan også støtte organisasjoner som kjemper mot global oppvarming og tar til orde for politiske endringer for å redusere klimagassutslipp.

Med disse tiltakene kan vi bidra til å bremse den globale oppvarmingen og dempe de potensielle konsekvensene av klimaendringer.

Det er vanskelig å si om vi har nådd point of no return i global oppvarming. Jordens klima er et komplekst system, og det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvordan det vil reagere på økende nivåer av klimagasser i atmosfæren.

Hvis vi ikke når disse utslippsmålene, vil vi sannsynligvis se flere ekstreme værhendelser, havnivåstigning og andre effekter av global oppvarming. Det er derfor viktig at vi umiddelbart tar grep for å redusere klimagassutslipp og bremse global oppvarming.

En skjult fare som uventet vil akselerere akkumuleringen av drivhusfilmer

Permafrost, eller permanent frossen grunn, er faktisk en potensiell skjult fare når det kommer til global oppvarming. Permafrost dekker rundt 24 % land på den nordlige halvkule og inneholder store mengder organisk materiale som døde planter og dyr som har vært frosset i tusenvis av år.

Når jordens temperatur stiger på grunn av global oppvarming, begynner permafrosten å smelte. Når det smelter, begynner det organiske materialet å brytes ned, og frigjør karbondioksid (CO2) og metan til atmosfæren. Disse drivhusgassene bidrar til å varme opp jorden, noe som fører til en tilbakemeldingssløyfe der oppvarmingen fører til at mer permafrost tiner, og frigjør mer klimagasser.

Det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvor mye CO2 og metan vil bli frigjort ved smelting av permafrost i fremtiden, men det har helt klart potensial til å bidra betydelig til global oppvarming. Faktisk antyder noen estimater at permafrost kan inneholde mer karbon enn det som har blitt frigjort av menneskelige aktiviteter de siste 150 årene.

For å redusere den potensielle effekten av smeltende permafrost på global oppvarming, er det viktig å iverksette tiltak for å redusere klimagassutslippene og bremse oppvarmingshastigheten. Dette kan oppnås ved å bruke rene, fornybare energikilder, vedta mer bærekraftig praksis og implementere retningslinjer for å redusere utslipp.

10 dokumentarer om global oppvarming

"En ubeleilig oppfølger: Fra sannhet til makt" (2017) – Denne oppfølgeren til dokumentaren «An Inconvenient Truth» fra 2006 utforsker den fortsatte virkningen av global oppvarming og forsøk på å håndtere den. Regissert av Bonni Cohen og Jon Shenk. IMDB-vurdering: 6,6/10.

"Før flommen" (2016) – Fortalt av Leonardo DiCaprio, denne dokumentaren undersøker årsakene og virkningene av global oppvarming og innsatsen for å bekjempe den. Regissert av Fisher Stevens. IMDB-vurdering: 7,3/10.

«Chasing Coral» (2017) – Denne dokumentaren følger et team av dykkere, fotografer og forskere som dokumenterer den ødeleggende virkningen av klimaendringer på korallrev rundt om i verden. Regissert av Jeff Orlowski. IMDB-vurdering: 7,5/10.

"The Age of Consequences" (2016) – Denne dokumentaren utforsker de nasjonale sikkerhetsimplikasjonene av global oppvarming, inkludert de destabiliserende effektene av ekstreme værhendelser og ressursknapphet. Regissert av Jared P. Scott. IMDB-vurdering: 7.0/10.

"Fra Paris til Pittsburgh" (2018) – denne dokumentaren undersøker hvordan byer og samfunn over hele USA jobber for å bekjempe global oppvarming og tilpasse seg virkningene av klimaendringer. Regissert av Sidney Beaumont og Michael Bonfiglio. IMDB-vurdering: 7,3/10.

"Den store globale oppvarmingssvindlen" (2007) – Denne dokumentaren argumenterer for at den vitenskapelige konsensus om global oppvarming er feil og at andre faktorer som solstråling og kosmiske stråler er ansvarlige for oppvarmingen av jorden. Regissert av Martin Durkin. IMDB-vurdering: 7,4/10.

"Den 11. timen" (2007) - Fortalt av Leonardo DiCaprio, denne dokumentaren undersøker årsakene og virkningene av global oppvarming og diskuterer mulige løsninger på problemet. Regissert av Leila Conners Petersen og Nadia Conners. IMDB-vurdering: 6,6/10.

"Før flommen" (2016) – Fortalt av Leonardo DiCaprio, denne dokumentaren undersøker årsakene og virkningene av global oppvarming og innsatsen for å bekjempe den. Regissert av Fisher Stevens. IMDB-vurdering: 7,3/10.

"Dette endrer alt" (2015) – Denne dokumentaren undersøker kapitalismens rolle i å drive klimaendringer og diskuterer alternativer til dagens økonomiske system. Regissert av Avi Lewis. IMDB-vurdering: 7,4/10.

"The True Cost" (2015) – Denne dokumentaren undersøker de miljømessige og sosiale konsekvensene av moteindustrien og den sanne kostnaden for klærne våre. Regissert av Andrew Morgan. IMDB-vurdering: 7,5/10.