Hva skjer når forelskelsen og de intense følelsene som overveldet oss i begynnelsen av et forhold gradvis tørker opp? Er dette et tegn på at kjærligheten sakte forsvinner, eller er det bare en naturlig overgang i et forhold? Kan det være at vi har forelsket oss i en illusjon som nå fordrives?
Hvordan forstå denne fasen når følelsene blir mindre turbulente og hvordan det påvirker forholdet vårt når blir forelsket går? Etter hvert som følelsene gradvis forsvinner, oppstår spørsmålet, har kjærligheten forsvunnet, eller var den aldri der i utgangspunktet?
Blir forelsket bringer en bølge av eufori, av intensitet og spenning som midlertidig overvelder oss. Men som alt i livet kan ikke denne følelsen vare evig. Når det begynner å forsvinne, føler vi oss triste. Energien som drev oss avtar, og følelsen av at kjærligheten kan svinne blir sterkere. Dermed befinner vi oss i et øyeblikk av ensomhet, nedkjølt av en virkelighet som ikke lenger er så attraktiv.
Men virkeligheten er ikke alltid kald og mørk. Det er bare hva det er. Hvis vi overga oss til illusjoner og varmet oss av dem, må vi innse at før eller siden vil illusjonene forsvinne.
Hvorfor? Fordi følelser ikke er kjærlighet. De er ikke engang en vesentlig del av det. Disse følelsene er mer relatert til forelskelse, som til slutt går over. Derfor er det å roe ned disse følelsene også på en måte helbredende. Selv om denne opplevelsen kan være ubehagelig og skremmende, har den en hensikt.
Så betyr forelskelse slutten på kjærligheten?
Når følelsene sakte forsvinner, kan vi befinne oss i en tilstand av usikkerhet. Apati og fortvilelse setter inn. Vi begynner å føle mindre lyst til å investere i forholdet, tvil om fremtiden sammen blir mer og mer vanlig.
Vi lurer på om vi kan gjorde en feil, om følelsene vi investerte var feil. Vi blir lei av innsatsen et forhold krever, og samtidig blir vi kyniske på hva fremtiden bringer. Det er også et tydelig tegn på at følelsene trekker seg tilbake og det er på tide å møte virkeligheten.
Å redusere følelser fører til dårligere kommunikasjon
Utveksling mellom partnere blir rutine og mister dybde. Gradvis begynner vi å stikke av fra dype samtaler og sosialisere mindre. Vi føler misnøye, men vi kan ikke finne årsaken. I stedet for å snakke om følelsene våre med partneren vår, holder vi dem for oss selv. Denne gradvise tilbaketrekningen kan føre til frustrasjon og harme.
Emosjonell avstand kan også manifestere seg i fysisk avstand
Når vi distanserer oss følelsesmessig, kan det også gjenspeiles fysisk. Sex blir mindre hyppig, hengivenhet avtar. Fysisk avstand er et tydelig tegn på beroligende følelser.
Vi gjør mer innsats (eller gir opp)
Konflikter kan oppstå som et forsøk på å løse problemer, men samtidig kan de eskalere på grunn av konstant spenning, kritikk og negativitet. Å redusere følelser fører ofte til sistnevnte type konflikter, som ikke gir konstruktive løsninger. Noen ganger la oss bare slutte å investere energi i tvister. Dette kommer av mindre interesse og troen på at vi ikke lenger har energi til å løse problemer. Når konflikter blir mer tilstede enn følelsen av tilknytning, og når konflikter til og med stopper, viser det tydelig at vi har drevet fra hverandre. Dette er et tegn på at tiden er inne for å ta situasjonen på alvor.
Dempende følelser og ønske om frihet
Vi begynner å tenke på hvordan det ville være å være alene, og vi begynner å se på andre mennesker som potensielle partnere. Dette er en helt naturlig respons når vi ser etter nye muligheter. Dette betyr ikke nødvendigvis slutten på det nåværende forholdet, men uttrykker vårt ønske om å utforske nye veier.
Partneren vår går oss mer og mer på nervene
De egenskapene som tidligere tiltrakk oss eller ikke var irriterende, blir nå irriterende. Dette kan vises i måten han går, ler, spiser eller andre vaner. Ofte er dette et resultat av uuttrykt misnøye, mangel på følelsesmessig nærhet og større avstand.
Betyr beroligende følelser slutten på et forhold?
Når vi merker at følelsene gradvis blekner, er det viktig å forstå at dette er en naturlig prosess etter en periode med forelskelse. Det er ingen grunn til å skylde på noen, verken deg selv eller partneren din. Denne tilstanden kan føre til at vi vurderer slutten på forholdet, da denne roen kan oppmuntre til seriøs tenkning.
Dette betyr imidlertid ikke nødvendigvis slutten på alt. Vi må vurdere vår gjensidige kompatibilitet, verdier og mål i en langsiktig forstand. Dette vil veilede oss om forholdet er verdt å kjempe for og om det er mulig å danne et solid og kjærlig forhold ut av denne pausen.
