Intervju med Bernardo Županek: Toalettdebatter

Temaet for årets Svetlobna-gerilja, som inkluderer Staniščna shepetanja-forestillingen, er Bright Future. Holder det også løftet om en offentlig debatt?
Ut fra hvordan åpningskvelden var, tror jeg definitivt det. Responsen var veldig god, vi hviskere var opptatt, og hvis dette er noen indikasjon på fremtiden til den generelle samfunnsdebatten er det ingenting å frykte.

Hva med skruppelløse intellektuelle arbeidere? Vil de ikke lenger trenge å "prostituere"?
Det er vanskelig for meg å svare på dette spørsmålet, men vår forestilling er en mulighet til å tenke på hvor mye intellektuelt arbeid verdsettes. Jeg personlig synes at åndsverk ikke settes så stor pris på, og jeg føler ikke at situasjonen blir bedre.

Gitt at Toilet Whispers-arrangementet fant sted som en del av Light Guerrilla-festivalen; hva er sammenhengen mellom hvisking og lys?
Lyset er integrert i den tekniske delen av forestillingen, nemlig toalettene er kunstneriske skulpturer av kunstnerne Marko A. Kovačič, Andrej Štular og Zoran Srdić Janežič. Lys brukes forskjellig inne på hvert toalett. I retrointeriøret på ett toalett skaper det en intim atmosfære, andre steder fremhever et sterkt neonlys det moderne interiøret, og det romerske toalettet er opplyst av oljelamper. Lyset er ikke like fremtredende her som ved andre arrangementer innen festivalen, men de skaper definitivt en inspirerende og behagelig atmosfære som setter debatten i en viss kontekst.

Toaletter i samfunnet vårt oppfattes som kontroversielle hemmelige rom. Hvorfor er forestillingen plassert i en slik romlig ramme?
Forestillingen til forfatterne Zoran Srdić og Jane Putrla Srdić tar utgangspunkt i akkurat denne konnotasjonen med toaletter. Toaletter, ikke bare i samfunnet vårt, men generelt, selv når vi reiser, er noe som ofte er annerledes enn det vi er vant til, som fascinerer oss på sin egen måte. Samt for eksempel kjøkken og skikker fra fremmede nasjoner. På den annen side tar forestillingen Toilet Whispers utgangspunkt i romerske offentlige toaletter. I år feirer vi 2000-årsjubileet til Emona, og deres offentlige toaletter er gjenstand for intens interesse i dag, når det å gå på toalettet er en intim affære.

Som ekspert på romertiden i museene og galleriene i byen Ljubljana, kan du fortelle oss mer om det romerske konseptet med sosialt samvær på toaletter?
I dag synes vi det er rart, ubehagelig og utrolig at flere mennesker gjorde avføring på disse toalettene samtidig og ikke syntes det var ubehagelig. De brukte til og med denne tiden til en kort debatt. Romerne hadde selvfølgelig også sine egne private toaletter, som var mer som moderne. De var mørkere, udekorerte og egentlig ikke et sted man ville ønske å tilbringe mer tid. De var utstyrt med en enkel plate med et hull som førte til sluk. Offentlige toaletter, på den annen side, var relativt luksuriøse, plassert i asfalterte områder med utsmykkede vegger. De sitteplatene var enten av stein eller tre, med hull skåret inn i dem, og rennende vann rant vanligvis under dem for å skylle bort kloakken. Til avtørking ble besøkende utstyrt med havsvamp bundet til en trepinne, som de brukte for å hygienisk avslutte toalettbesøket.

Foregår debatten mellom den besøkende og den intellektuelle prostituerte foran publikum, eller er det en intim begivenhet under Staniščne Šepetanja-forestillingen?
På arrangementet er tre toaletter tilgjengelige for besøkende, som faktisk er lukket med dører slik at det skapes intimitet inne mellom den intellektuelle prostituerte og hennes klient eller klienter. Én intellektuell prostituert kan besøkes av flere kunder samtidig. Utgangspunktet er liksom tre-fire personer, så debatten foregår innenfor en smal sirkel. Opplevelsen vi hadde på åpningen var veldig hyggelig, avslappet, debattene gikk knirkefritt.

Hva er publikums respons? Hvilke temaer ønsket dine ̋klienter˝ å diskutere med deg?
Publikumsresponsen var veldig god. Jeg syntes det er interessant at arrangørene tilbyr muligheten til å booke intellektuelle prostituerte, folk likte å bruke denne muligheten og bestille timer på forhånd. Temaene for debattene var svært ulike, avhengig av hva den enkelte intellektuelle prostituerte hadde å tilby – i forestillingen deltar arkeologer, antropologer, kunstnere, kuratorer, kunsthistorikere osv. Folk ønsket å snakke med meg om selve forestillingen og dens betydning, om Emona, Romerriket, om prostitusjon i romertiden. Debattene utviklet seg i helt uventede retninger, for eksempel diskuterte vi dagens politiske situasjon i våre land med en gruppe utlendinger.

Hvordan betales tjenesten din?
Vi samlet inn frivillige bidrag som skulle være i tråd med kundetilfredshet. Selvfølgelig hadde hver av de intellektuelle prostituerte sin egen hallik som styrte virksomheten med klienter. Besøkende ble bedt om å uttrykke sin tilfredshet på en eller annen måte på en skala fra to til to hundre euro. Folk var mer tilbøyelige til den nedre grensen, men vi tok det mer som en spøk og et eksperiment, og samtidig insisterte vi på betalingen, fordi det er en vesentlig del av prostitusjonen av åndsverk.