Tyske biler ble en gang ansett som urørlige. Mercedes-Benz, med stjernen på panseret, var synonymt med prestisje, presisjon og ingeniørmessig perfeksjon. Men i dag, mens bransjen sliter med global konkurranse, høye kostnader og feilaktige strategiske beslutninger, ser det ut til at de tyske bilgigantene glir nedover den veien Nokia en gang gikk – fra markedskonge til bare en fotnote i historiebøkene. Bilmerkene fra Tyskland er i klart fritt fall. Kan noe redde dem?
Tenk deg å sitte på tronen til et bilimperium, trygg på at du er urørlig, mens en tidevannsbølge allerede bygger seg opp under deg. Tysk bilindustri, kronjuvelen i europeisk industri, er på rett sted – og historien puster den i nakken med advarsler den ikke lenger kan ignorere. Tyske bilmerker går samme vei som Nokia. I en tid der trender snurrer raskere enn turbinene til den nyeste Porschen, er det å undervurdere konkurrentene som å kjøre med bind for øynene på en tysk autobahn uten fartsgrense. Så la oss ta en titt på hvordan tyske billegender allerede har blitt brent – og hvorfor Mercedes-Benz kan bli den neste til å betale prisen for uvitenhet.
Når arroganse møter virkelighet
La oss huske 2015, da Matthias Müller, den daværende sjefen for Volkswagen, så ned på Tesla med et smil og erklærte: «Tesla selger omtrent 80 000 biler i året og taper en halv milliard dollar, mens vi selger 11 millioner kjøretøy og tjener 13 milliarder.» Å, hvor bittert den uttalelsen høres ut i dag! Ikke bare vandret Volkswagen ned i sumpen av Dieselgate-skandalen det året, hvor de tapte milliarder av euro og sitt rykte ved å jukse i utslippstester, men Tesla ble i mellomtiden ledestjernen i den elektriske revolusjonen. I dag er Teslas markedsverdi høyere enn alle de tyske bilgigantene til sammen, og Volkswagen jager fortsatt halen deres og prøver å ta igjen.
Men dette er ikke et isolert tilfelle av tysk blindhet. La oss huske Bob Lutz, den tidligere visepresidenten i General Motors, som i 2017 kalte Tesla en «fanatikerkult uten økonomisk fremtid» og annonserte konkursen. År senere innrømmet Lutz ydmykt at han tok feil, men skaden var skjedd – Tesla har siden overgått alle tradisjonelle produsenter og satt nye spilleregler. Tyskere, som for et tiår siden hevdet at elbiler «aldri vil bli mainstream», ser nå Tesla, BYD og andre kinesiske aktører overgå dem til høyre og venstre.
Historien lærer oss noe, men hvem lytter til den?
Bilens historie er som en komedie av feil, der arroganse alltid spiller en ledende rolle. På 1970-tallet stemplet de amerikanske gigantene – bilmerkene – GM, Ford og Chrysler – japanske biler som «billig skrot». Lee Iacocca, den legendariske sjefen for Chrysler, så ned på Toyota og Honda på den tiden, overbevist om at de «ikke kunne konkurrere med amerikansk makt». Resultatet? Japanerne tok over verdensmarkedet med pålitelighet og effektivitet, og Detroit måtte be om statlige redningspakker for å overleve. På samme måte undervurderte Henry Ford II europeiske biler på 1950-tallet, og trodde at amerikanerne bare ønsket enorme V8-motorer. Så kom Volkswagen Beetle og ble et ikon for en generasjon, og Ford ble målløs.
Og nå? Den tyske bilindustrien, anført av Mercedes-Benz, står ved et veiskille. Kinesiske produsenter som BYD produserer ikke bare billigere elbiler, men ligger også teknologisk foran de europeiske gigantene. Mens tyskerne fortsatt drømmer om sin diesel- og bensinstormtid, kjører verden allerede på strøm. Hvis de ikke våkner raskt, risikerer de å bli bilens Nokia – en gang konger, nå bare nostalgi.
Mercedes-Benz: Rengjøring eller begravelse?
Mercedes-Benz, merket synonymt med luksus og tysk presisjon, varsler nå en «opprydding» – en omorganisering som skal føre dem tilbake til tidligere tiders prakt. Men spørsmålet gjenstår: er dette virkelig en mulighet for en gjenoppliving, eller bare et desperat forsøk på å lappe et allerede lekk skip? Selskapet står overfor krympende marginer, økende konkurranse og interne utfordringer som ikke lenger kan feies bort.
Mercedes-Benz: En halv million til avskjed
Mercedes-Benz, en gang den ubestridte kongen av luksussedaner, implementerer et av de største frivillige permitteringsprogrammene i bilindustrien. Ifølge en rapport fra den tyske avisen Handelsblatt Rundt 4000 ansatte har allerede forlatt selskapet, hver med en sekssifret sluttpakke. En mangeårig teamleder som har jobbet for merkevaren i 55 år kan få opptil en halv million euro for å si farvel. Turbobonuser for raske avganger? Høres ut som et desperat forsøk på å bli kvitt «overvekt» mens skipet synker.
Programmet er en del av en kostnadsbesparelsesplan ledet av administrerende direktør Ola Källenius. Målet? Å spare fem milliarder euro innen 2027, hvorav én milliard vil komme fra å redusere lønnskostnader. Sluttvederlag har blitt tilbudt til så mange som 40 000 ansatte som ikke er i produksjon – fra administrativt personale til ingeniører og IT-spesialister. I Tyskland er disse arbeiderne beskyttet mot oppsigelse frem til 2034, så Mercedes vifter med penger for å overtale dem til å slutte «frivillig». Men det handler ikke bare om å rydde opp på kontorene. Selskapet investerer også i omskolering av ansatte til fremtidens jobberIronisk, ikke sant? De sparker deg, men de lover å lære deg noe nytt – hvis du i det hele tatt blir værende.
Flytte til Ungarn: Er det billigere å flytte?
Mens fabrikker i Tyskland, som den i Sindelfingen, kutter produksjonen – fra 330 000 kjøretøy i 2018 til bare 205 000 i fjor – utvider Mercedes fabrikken sin i Kecskemét i Ungarn, hvor kostnadene er 70 prosent lavere. Dette er ikke bare en forretningsavgjørelse, det er en innrømmelse av at den tyske høykostmodellen ikke lenger fungerer. Luksusmodellene S-Klasse og EQS som en gang definerte merket, kommer nå fra fabrikker der arbeidsstyrken er billigere, men fortsatt tilstrekkelig dyktig. Er dette et tegn på fleksibilitet eller en stille retrett fra hjemlandet?
Industri i fritt fall
Mercedes-Benz er ikke et isolert tilfelle. Den tyske bilindustrien har mistet mer enn 55 000 jobber de siste to årene. Bosch planlegger å kutte 22 000 jobber innen 2030, Volkswagen vil kutte 35 000 i Tyskland, og ZF 14 000. Dette er ikke lenger bare en bølge av oppsigelser – det er en tsunami. Hovedårsakene? Hard konkurranse i Kina, det viktigste markedet, hvor tyske merker taper kampen mot innenlandske produsenter som BYD. Legg til tollsatsene som er innført av USAs president Donald Trump og en feilaktig strategi for å gå over til elektriske kjøretøy. Mercedes har allerede forlatt drømmen om en helelektrisk flåte og investerer nå i modernisering av forbrenningsmotorene sine samtidig som de forbereder en ny generasjon elektriske modeller. Det høres ut som å jage sin egen hale.
Bedriftskultur: Negativ seleksjon som en stille morder – Bilmerker – kan ikke endre dette
Hovedproblemet i den tyske bilindustrien er ikke bare eksterne faktorer, men en bedriftskultur som har blitt offer for negativ utvelgelse de siste årene. Lederstillinger besettes ofte basert på lojalitet snarere enn evner, noe som har ført til mangel på innovasjon og tilpasningsevne. La oss huske NokiaDen finske giganten styrte mobiltelefonmarkedet helt til den hvilte på laurbærene. Den klarte ikke å tilpasse seg smarttelefoner fordi bedriftskulturen – rigid, introvert og overbevist om sin egen ufeilbarlighet – gjorde endring umulig. Mercedes-Benz, Volkswagen og andre tyske giganter er fanget i en lignende felle. Den tyske presisjonen som en gang forbløffet verden, er nå en lenke. «Du kan ikke endre en bedrifts kultur hvis den er vevd inn i DNA-et» en tidligere Nokia-sjef sa en gang. Negativt utvalg har skapt ledergrupper som er for trege til å håndtere et marked i rask endring, der kineserne tilbyr billigere, teknologisk avanserte elbiler og Tesla fortsetter å sette standarden.
Hva bringer fremtiden?
Den tyske bilindustrien står ved et veiskille. Mercedes-Benz prøver å finne en balanse mellom innstramminger og innovasjon, men spørsmålet er om det allerede er for sent. Å flytte produksjonen til billigere steder og permittere kan være nødvendige tiltak, men de løser ikke det grunnleggende problemet: mangel på visjon og en rigid kultur, ytterligere tynget av negativ seleksjon. Mens Kina og Tesla kappløper inn i fremtiden, tukler de tyske gigantene fortsatt med sine gamle oppskrifter. Hvis de ikke lærer leksen fra Nokia – tilpasse seg eller gå til grunne – kan de være en blek skygge av sin tidligere prakt om et tiår.
