Hvis du tror at Polaroid Flip bare er nok et retrokamera, så... leste du det ikke riktig. Det er en teknologisk oppdatert hyllest til analog kunst, med fire linser, ekkolodd (ja, du leste riktig), og en app som endelig lar deg tukle med lysets lov. Spørsmålet er ikke om du vil ha det. Spørsmålet er: hvorfor har du det ikke ennå?
La oss innse det - hvis du noen gang har stått midt i en fest, holdt en øl i den ene hånden og en iPhone med ti tusen lagrede bilder i den andre, husker du definitivt hvordan det var når et bilde fra kameraet kom ut. I fysisk form. Alt på en gang. Med støy, lukt og farger som var, vel, unike. Ikke filtrert. Bare... der. Polaroid Flip!
Polaroid Flip Her lekes det ikke med nostalgi. Ikke minst ikke bare. Dette er et kamera som respekterer sine analoge røtter, men som skamløst oppgraderer det med løsninger som du forventer av en Tesla i stedet for et øyeblikkelig kamera.
Ekkolodd og fire linser? Nei, det er ikke science fiction.
Hovedstjernen til Polaroid Flip? Ekkolodd. Ja, lydbølger for fokusering. For hvorfor flytte på linsene når kameraet kan måle avstanden selv og velge ett av fire faste objektiver? Hver av dem dekker en annen avstand – fra «gi meg en selfie» til «der borte over gaten».
Resultatet? Alltid et skarpt bilde. Ingen tapte øyeblikk, ingen feil fokussone, ingen... frustrasjon. Teknologien som Polaroid først eksperimenterte med på 80-tallet har nå fått nytt liv. Og dette livet har ganske gode gener.
Form: Som Darth Vader som går på stranden i Miami
Polaroid Flip er ikke bare smart. Han er også vakker. Den typen industridesign som umiddelbart gir deg lyst til å bære den med deg. Ikke for å legge den i en pose - å ha på seg, som tilbehør. Et sammenleggbart deksel som blir en blits. Et håndtak som skjuler batteriet. Nøkler? Tre. Du vet at de er der. Og det er nok.
Applikasjonen er også overraskende. Ikke fordi det finnes (selv smartbenker har en app i disse dager), men fordi det faktisk ikke suger. Du kan justere eksponering, tid, blenderåpning. Du kan bruke den som fjernutløser. Du kan... spille.
Gammel sjel, nye problemer
Vel, alt blir ikke blomster. Flip bruker klassisk i-Type og 600-filmer. Hvilket betyr 2 $ per bilde. Og nei, det er ikke en desimalfeil. Det er dyrt. Det er lunefullt. Men det er også en del av sjarmen. Hvis du er villig til å betale halvannen euro for en god espresso, kan du sannsynligvis betale to for et bilde som... vil vare.
Fujifilm Instax er billigere, mer pålitelig, mer... japansk. Men hvis du vil ha et ekte statement, noe som vil vekke samtalen, noe som lukter av kjemi og minner - så har Flip ingen reell konkurranse.
Teknisk porno (for elskere av spesifikasjoner)
- Linsesystem: Fire faste linser for ulike avstander, sonarfokusering
- Film: i-Type og 600
- Søknad: Bluetooth, USB-C, manuelle innstillinger
- Søkemotor: endelig stor nok til å se hva du får
- Knapper: tre. Bare tre.
- Vekt: nesten 1 kg – ikke lommevennlig, men for seriøs moro
- Pris: 200 $/€ (kamerahus). Fargeversjoner kommer. Rød og blå utgave kommer snart.
Konklusjon: Den beste polaroiden på flere tiår?
Ja.
Hvis Steve Jobs hadde laget en Polaroid, ville det vært Flip.
Hvis Kubrick hadde laget filmer med et øyeblikkelig kamera, ville det vært Flip.
Hvis du tror Instagram er alt du trenger for fotografering, så Flip det er ikke for deg. Men hvis du vil ha noe som er ekte, mekanisk, men smart som katten din... så er Flip bare ett klikk unna. Din trigger. Og prisen er rundt 200 euro.
