Mer enn halvparten av verdens mennesker bor i byer – så det som skjer der har stor innvirkning på vår globale kamp mot klimaendringer. Vi presenterer for deg fem byer som er kjent for sin bærekraftige tilnærming. Grønn Ljubljana er også blant dem.
København, Danmark
Hva gjør du hvis du vil oppmuntre innbyggerne til å bytte komforten til bilene sine mot å tråkke? København har satt seg målet om karbonnøytralitet innen 2025, og engasjementet kan være et eksempel for mange byer rundt om i verden. Den danske hovedstaden kan skilte med hele 382 km med sykkelruter, og hele systemet er utformet på en slik måte at du kan bevege deg jevnt rundt i byen på sykkel uten å bli hindret av biler eller motorsykler.
I tillegg er det et nett av sykkelveier som tillater langdistansesykling til og fra 30 omkringliggende kommuner, noe som har økt antall syklister i løpet av uken med en fjerdedel. I tillegg til sykkelorienteringen til byen, bør også bidraget til bærekraft innen kollektivtransport berømmes, da planen er å fullelektrifisere den innen 2025.
Singapore
Vi vet alle at trær er livsviktige for miljøet og at avskoging har ødeleggende effekter på klimaet og økosystemet. Singapore, den innovative og fantasifulle asiatiske metropolen, kom opp med et helt nytt konsept: Supertree. Ligger i Gardens by the Bay-parken, og består av 18 trelignende strukturer mellom 25 og 50 m høye.
Den kunstige skogen kombinerer teknologi, kunst og natur med en bærekraftig måte å forvalte miljøet på. Med sitt stålrammeverk fungerer trærne som vertikale hager for rundt 163 000 planter (mer enn 200 arter) som absorberer CO2 fra luften. Dessuten er Singapores supertrær utstyrt med miljøteknologier som etterligner trærnes økologiske rolle, for eksempel høsting av solenergi gjennom solcelleanlegg og oppsamling av regnvann.
Ljubljana, Slovenia
Ljubljana er også på listen over de fem mest bærekraftige byene. Det bor rundt 287 000 mennesker i hovedstaden i Slovenia, samt 180 millioner bier. Mer enn 4500 bikuber er tilgjengelige for sistnevnte, som utgjør byens «bisti». Stien, åpnet i 2015, fremmer offentlig bevissthet om bienes viktige rolle i byens biologiske mangfold, menneskelig overlevelse og matsikkerhet, samt Ljubljanas mangeårige birøkterarv.
Bistien, som opprinnelig ble opprettet ganske enkelt som en sti mellom individuelle birelaterte steder, har blitt en slags bevegelse av likesinnede, et sted for mangfoldige birøkteraktiviteter, takket være de mange involverte. Ljubljana har også den høyeste andelen grøntarealer per innbygger i Europa (mer enn 542 m2), og turister lar seg også imponere av det bilfrie sentrum og sykkeldelingssystemet.
Curitiba, Brasil
Curitiba er en suksesshistorie når det gjelder avfallshåndtering. Den har ikke bare én, men to genialt enkle ordninger som samtidig løser miljømessige og sosiale problemer. Det første "Garbage That Isn't Garbage"-initiativet innebærer at innbyggerne skiller ut sitt organiske og ikke-organiske resirkulerbare avfall, som deretter behandles på sentre som sysselsetter funksjonshemmede og hjemløse og tilfriskende avhengige. En annen "Green Exchange"-ordning ble introdusert for å rydde opp i favelaer.
Lokalbefolkningen samler inn og selger resirkulerbart materiale til bussbilletter, mat, skolebøker og mer. Dette gir innbyggerne i favelaene grunnleggende nødvendigheter og gir dem fri tilgang til jobber som de ellers ikke ville hatt råd til. Ordningene har resultert i en reduksjon på ca. 70 % avfall til deponi og skapt over 2000 arbeidsplasser i avfallssektoren.
Amsterdam, Nederland
Amsterdam, også kjent som Nordens Venezia på grunn av sitt kanalsystem, utnytter vannveiene godt når det gjelder å bekjempe plastforurensning. Plastic Whale takler dermed problemet med plastavfall, som deltakere i alle aldre fanger i garn og samler. På en kreativ sirkulær måte blir plasten deretter omgjort til kontormøbler og båter.
Så er det verdens første boblebarriere, som ble satt på plass for å komplementere søppelinnsamlingsbåter. Den samler inn rundt 42 000 kg plast fra Amsterdams kanaler årlig. Boblebarrieren hjelper til med å løse problemet med vanskelig å fange undervannsplastrester. Luft trekkes gjennom et perforert rør som sitter i bunnen av kanalen, og etter hvert som boblene stiger, skaper de et opptrekk som trekker plasten til overflaten og leder den til et oppsamlingssystem på siden, og fanger opp mellom 80-90 prosent. av avfallet som ellers ville havnet i Nordsjøen.
