Når vi møter en sjelevenn, får livet vårt en annen mening. Og dette skal skje tre ganger i livet vårt - hver gang av en annen grunn.
1. Vårt første kjærlighet det skjer når vi er unge, vanligvis på videregående. Det er idealistisk kjærlighet, den som vanligvis virker som et eventyr som vi leser for barn. Vi går inn i det med troen på at det vil være vår eneste kjærlighet, så det spiller ingen rolle om det ikke er helt riktig - vi er klare til å 'sluke' mye for det, for innerst inne tror vi at det er kjærlighet.
I denne typen kjærlighet er hva andre ser viktigere enn hva vi faktisk føler selv.
2. Vårt andre kjærlighet det er 'tøff kjærlighet', den som lærer oss om hvem vi er og hvor ofte vi ønsker eller trenger å føle oss elsket. Det er kjærlighet som påvirker oss enten med hjelp ligger, smerte eller manipulasjoner. Vi tror at vi tar andre avgjørelser enn vi gjorde med vår første kjærlighet, men i sannhet velger vi fortsatt den typen kjærlighet som vil lære oss noe.
Vår andre kjærlighet kan bli syklisk, vi gjentar den ofte fordi vi tror den vil ende annerledes denne gangen – men hver gang ender den verre. Noen ganger er det det usunn, ubalansert eller narsissistisk. Det kan være emosjonell, mental eller til og med fysisk mishandling og manipulasjon, muligens til og med større drama. Det er nettopp dette som holder oss hekta, for det er det en følelsesmessig berg-og-dal-bane av ekstremer. Når vi er på bakken forventer vi det beste.
Med denne kjærligheten prøver vi vårt beste, fordi det blir viktigere for oss enn det egentlig er.
3. Den tredje kjærlighet er den ene som vi ikke forventer. Den som er ser helt feil ut for oss og det ødelegger alle våre idealer, som vi holdt oss til. Dette er kjærligheten som kommer når det rett og slett virker umulig. Det er en sammenheng som ikke kan forklares eller omgjøres ettersom den snur verden på hodet.
Når vi møter en person, vi bare hører sammen og det er heller ikke ideelle forventninger om hva denne kjærligheten skal være. Det er heller ingen ideelle forventninger til hvordan den personen skal oppføre seg, og ikke noe press om å endre seg for den personen. Vi er enkle godta slikt, som vi er. Dette er bare ikke hva vi hadde tenkt at kjærligheten skulle være – den følger ikke reglene som gjør det lettest for oss å operere. Det bryter våre fordommer og lærer oss, at kjærlighet ikke nødvendigvis er det, hva vi trodde, at.
Det er kjærligheten som banker på døren vår, uansett hvor lang tid det tar før vi svarer.
Kanskje vi ikke har eller vil oppleve alt. Kanskje vi ikke er klare, eller kanskje vi må å lære, hva er kjærlighet, før vi kan forstå det. Og det kan ta oss et helt liv å lære den leksjonen.
Så er det de som blir forelsket en gang og lidenskapelig lever sin kjærlighet til sitt siste åndedrag.