Hvordan tilgi ham og gå videre?

Å tilgi. I hjertet av tilgivelse ligger paradokset: en kraftig handling som ofte blir forstått som en form for tap eller overgivelse, men som i virkeligheten representerer en av de største formene for personlig styrke.

Tilgivelse betyr ikke at vi fornekter smerten eller å overse de urett som er gjort mot oss.

Det betyr å velge frihet fremfor harme, å velge fred fremfor konstant konflikt med fortiden. Og avgjørende betyr det ikke at menneskene vi har tilgitt må bli i livene våre.

Historien om tilgivelse begynner med en indre kamp

Når vi føler oss såret, er den naturlige responsen å forsvare oss selv, å bygge murer rundt våre sårede hjerter. Imidlertid kan disse murene vi bygger for beskyttelse bli et fengsel som holder oss i fortiden, fulle av smerte og bitterhet.

Tilgivelse krever mot, å bryte ned disse veggene og møte smerten vi føler uten å la den definere fremtiden vår.

Når vi tilgir, betyr det ikke at vi godkjenner det som skjedde eller at vi glemmer skaden som ble forårsaket.

Det betyr å erkjenne at smerten vår er en del av historien vår, men ikke la den være hele historien om livet vårt. Å tilgi deg selv og andre er en handling av indre styrke som baner vei for et nytt kapittel hvor vi er forfatterne av vår egen vei.

Et av nøkkeltrinnene i tilgivelsesprosessen er forståelse for at våre behov, helse og velvære må komme først.

Dette kan bety å ta den vanskelige beslutningen om å slippe noen ut av livene våre, uansett hvor mye historie vi deler med dem. Ved å holde mennesker som skader eller forsømmer oss i vårt livsrom, vi vi nekter oss selv muligheten for vekst og lykke.

I prosessen med tilgivelse lærer vi å skille mennesker fra deres handlinger

Vi kan elske en person, men samtidig avvise handlingene deres. Denne adskillelsen er nøkkelen til tilgivelse fordi den lar oss gjøre det vi ser på mennesker som komplekse individer, i stand til både godt og vondt uten å påvirke vår egenverdi eller selvtillit.

Å tilgi noen betyr å slippe byrden som binder oss til smerte og fortid.

Dette krever imidlertid ikke at personen forblir en del av livene våre. Vi tenker ofte på tilgivelse som lik å opprettholde relasjoner, men sann tilgivelse går dypere. Det er en intern endring som gjør at vi kan vi går uhindret videre, uavhengig av om den andre personen forblir i vår livskrets.

Tilgivelse er derfor en frigjøringshandling

Ikke bare fra kjeder av tidligere handlinger, men også fra mulige forventninger om at vi må opprettholde relasjoner som ikke bidrar til vårt velvære.

Når vi lærer at det er mulig å tilgi noen og samtidig la den personen forlate livene våre, lever vi virkelig i fullheten av vår kraft, respekt og integritet.

Dette er veien til den ekte varen indre fred og et oppfylt liv, der vi er forfattere av vår egen historie, ikke tynget av fortiden, men fokusert på å bygge av fremtiden, som gjenspeiler vår sanne verdi og potensial.