Vi har alle sett misunnelig på de perfekte bildene av terrasser som ligner luksusresorter, og i all hemmelighet trodd at et team med profesjonelle rengjøringshjelper sto bak dem. Uteplassen pleide å være bare et nødvendig onde – et hjørne der støv samlet seg, og der hagemøbler fikk den gjenkjennelige lukten av fuktighet etter den første vårregnen. Å drikke morgenkaffen mens man ser på falmede puter og rustne stoler er ikke akkurat definisjonen på moderne kosmopolitisk luksus som vi ønsker å leve i.
