Klokkeskift, det halvårlige fenomenet som alltid ser ut til å overraske oss. Kanskje du tror det er en vane fra fortiden som har mistet sin betydning, eller du setter pris på den ekstra timen med søvn det gir om høsten (eller du angrer på tapet av en time om våren). Men visste du at å flytte klokken ikke er uten konsekvenser? Fra vitenskapelig forskning til Internett-memer, denne artikkelen utforsker de humoristiske og ikke så humoristiske effektene av å endre klokken på livene våre.
Å skifte klokken har ulike effekter på mennesker, spesielt de med demens. Den britiske Alzheimerforeningen advarer om at bevegelse av klokker tilbake om høsten kan desorientere personer med demens ettersom de må tilpasse seg mørkere morgener og endringer i søvnen1. Men det er ikke den eneste merkelige effekten av klokkeskiftet.
Biologisk påvirkning av klokkeforskyvning på kroppen vår er ikke ubetydelig. Vår indre klokke, også kjent som døgnrytmen, er veldig følsom for endringer i lys og tid, noe som betyr at skifting av klokken kan påvirke søvnmønsteret vårt, humøret og til og med vår konsentrasjonsevne. Når klokken skifter, trenger kroppen litt tid på å tilpasse seg den nye timeplanen. Forskning viser at det kan ta alt fra noen dager til en uke å tilpasse seg helt, avhengig av individet. Noen mennesker kan tilpasse seg på bare en dag eller to, mens andre trenger mer tid. Interessant nok kan selv en liten endring, som å flytte klokken fremover med en time, utløse følelsen av jetlag som vanligvis er forbundet med lange flyvninger over tidssoner. Kroppen trenger tid til å gjenopprette balansen og venne seg til nye lysforhold og tidsforhold, som er nok et bevis på hvor sterkt våre biologiske klokker er knyttet til det naturlige miljøet rundt oss.
Når i 2023 flytter vi klokken
Når flytter vi klokken til 2023? I det kommende året vil klokken endres til sommertid den siste søndagen i mars, dvs. den 26. mars 2023. Viserne vil bevege seg om natten: når klokken slår 2:00 om morgenen, flytter vi den til 3 :00 om morgenen.
Skiftet til vintertid vil skje cirka 7 måneder senere, 29. oktober 2023. Da vil klokken gå igjen om natten, fra 03.00 til 02.00.
Forskning fra University of California, Berkeley, viste at flytting av klokkene om våren, når vi mister en times søvn, kan påvirke oppførselen vår overfor andre. En analyse av millioner av veldedige donasjoner i USA mellom 2001 og 2016 fant at donasjonene sank betraktelig i uken etter klokkeskiftet. Å miste søvn på grunn av klokkeskiftet ser ut til å redusere vår vilje til å hjelpe andre, enten menneskene er nær oss eller ikke.
Bevegelse av klokken det er også en flott mulighet for humor, spesielt på Internett. Memes som sirkulerer rundt klokkens bevegelse beskriver ofte vår forvirring og frustrasjon over den plutselige endringen i tid. Som beskrevet på en nettside, er klokkens bevegelse som en tiger som overrasker oss og tvinger oss til å revurdere rutinen vår. Selvfølgelig har internett en fin måte å få oss til å smile selv når vi håndterer slike uventede endringer.
Dessuten kan klokkeskiftet også bringe noen uvanlige og morsomme tradisjoner. Noen steder organiserer folk spesielle arrangementer eller aktiviteter knyttet til denne tidsforandringen. For eksempel, i noen amerikanske byer tilbyr steder som barer og restauranter spesielle rabatter eller kampanjer til ære for klokkeskiftet. Disse hendelsene skaper et fellesskapsbånd og gir et snev av humor til vår holdning til å flytte klokken.
På slutten, flytte klokken er mer enn en enkel tidsendring. Det påvirker helsen vår, vårt forhold til andre og vår sans for humor. Så, neste gang du trenger å flytte klokken fremover eller bakover, husk alle de merkelige og morsomme effektene denne tradisjonen bringer til hverdagen vår. Det kan også være lurt å dele et morsomt klokkeskift-meme eller to på sosiale medier for å muntre opp venner og familie!
Hvorfor flytter vi fortsatt klokken, til tross for de negative konsekvensene?!
Å flytte klokken er en tradisjon som går tilbake til tider da land lette etter måter å redusere energiforbruket på, spesielt under første og andre verdenskrig. Tanken var at ved å flytte klokken fremover om våren og tilbake om høsten, skulle vi utnytte dagslyset bedre, og dermed redusere behovet for kunstig lys og oppvarming. Mye moderne forskning viser imidlertid at endring av klokken kan ha en negativ effekt på vår helse og velvære. Tradisjonen med å flytte klokken består likevel av flere grunner.
- Energieffektivitet: Å skifte klokken kan likevel bidra til et litt redusert energiforbruk, da det utnytter dagslyset bedre.
- Utvidelse av dagslys: Klokkeskiftet om våren gjør at dagene blir lengre, noe som kan være gunstig for handel, turisme og andre friluftsaktiviteter.
- Historisk og kulturell tradisjon: Å flytte klokken er også en del av den historiske og kulturelle tradisjonen i mange land, noe som kan gjøre det vanskelig å bryte ut av praksisen.
- Ledelse og logistikk fordeler: Ensartet tid på tvers av et land eller en region kan forenkle planlegging og logistikk for bedrifter, myndigheter og andre organisasjoner.
- Koordinering med internasjonale partnere: Noen land kan opprettholde et klokkeskifte for å holde seg på linje med tidssonene og tidsplanene til internasjonale partnere.
Noen land og regioner diskuterer eller har allerede forlatt praksisen med å flytte klokken, ettersom de negative effektene på menneskers helse og velvære kan oppveie de potensielle fordelene. For eksempel godkjente EU i 2019 et forslag om å slutte å flytte klokken, selv om ingen endelig beslutning ennå er tatt. Noen områder som Arizona i USA har heller ikke implementert klokkeskiftet på lenge. Debatten om fordeler og ulemper ved å flytte klokken vil sannsynligvis fortsette ettersom samfunn veier tradisjonell praksis i lys av moderne forskning og forståelse.
