Hvorfor har Norge blitt det ledende landet for elbiler?

Vi er alle stille klar over at en stor vending kommer. At naturen tvinger oss til å handle, at vi har krysset terskelen der vi må handle så fort som mulig. Global oppvarming er et faktum! Det er også derfor spørsmålet er på sin plass, hvordan overgangen til grønn e-mobilitet faktisk lykkes for de som regnes som best her. Så vi sjekket hvordan nordmenn går over til kulturen med elektrisk mobilitet. Og de fant ut at det ikke bare handler om enkelttiltak, men en forpliktelse til et langsiktig mål som fremfor alt er overpolitisk og konsensuell. Selvfølgelig er ikke e-mobilitet svaret på global oppvarming. Det vet vi alle. Det representerer en liten del av en omfattende tilnærming til den globale vendingen til grønn. Og den delen som klør «mest» eller gjør vondt på en eller annen måte, og som samtidig er den mest åpenbare og også synlige. En elbil på veiene i slovenske byer er en påminnelse om fremtiden, og det er derfor vi må akseptere disse bilene. Annerledes fra det vi gjør i dag. Hvordan gjorde innbyggerne i Noveža, som leder ve-mobility, det?

• Overgang til elbiler
• Når skal vi kjøre elbil?
• Grønn overgang

Stortinget har satt et nasjonalt mål om at alle nye biler som selges i 2025 skal være utslippsfrie – det vil si elektriske eller hydrogen. Ved utgangen av 2020 var det mer enn 330 000 registrerte batterielektriske biler (BEV). Batteridrevne elektriske kjøretøy hadde flertall i 2020 og dermed utmerket 54 % markedsandel. Hastigheten på overgangen er nært knyttet til virkemidler og et bredt spekter av ikke-skattemessige insentiver. Dessuten er de også veldig praktiske. Og ganske hverdagslig.

Andelen av salget av elbiler har vært økende i årevis 2021 avsluttet kl 64,5 prosent – som selvsagt er ny norsk rekord. 2021 var året elbiler virkelig tok fart i nybilsalget, med noen måneder hvor elbilene overgikk 70 % markedsandel. Desember endte på 67 prosent, og det ble satt rekord i september med 77,5 prosent andel elbiler i nybilsalget.

Den nåværende norske regjeringen besluttet å beholde insentivene for nullutslippsbiler på plass til slutten av fjoråret. I 2022 skal insentivene revideres og justeres parallelt med utviklingen i markedet. Momsfritaket for kjøretøy med nullutslipp i Norge ble godkjent av EFTAs tilsynsmyndighet (ESA) frem til utgangen av 2022. Slovenia følger også i disse fotsporene – men ikke så modig – kun for selskaper og på ingen måte så generelt som Norge . For en alvorlig overgang trenger vi mer mot og visjon. Og mange vanlige og relaterte trinn og tiltak.

Mange fordeler for elbilførere – 50 prosent billigere tjenester knyttet til e-mobilitet

Siden 2017 kan nordmenn som kjører elbil bruke bussfelt og har rett på gratis kommunal parkering. Dessuten er prisene på dresser og bompenger for 50% lavere enn for biler med forbrenningsmotor. Regelen om maksimalt 50 % parkeringsavgift på offentlige parkeringsplasser for biler med nullutslipp forventes implementert av mange kommuner allerede i 2019. Dermed håndhever og endrer mangfoldet av tiltak nasjonens mentalitet, som steg for steg ser fordelene med den grønne omstillingen. Uten disse små oppmuntringene er suksess ikke mulig. Det er nødvendig å se problemstillingene hver dag i praksis. Og de må belønne litt og straffe litt.

Utmerket infrastruktur for lading av elbiler

For lengre reiser må det imidlertid etableres et godt organisert ladenett. Og her har nordmennene gjort veldig mye. Selv om elbileiere lader det meste hjemme og ikke trenger hurtiglading hver dag, føler de at det er viktig å ha muligheten til å hurtiglade når det trengs. På det tidspunktet er de villige til å betale en høyere pris for hurtigladetjenesten. I gjennomsnitt tre ganger mer enn de betaler for strøm hjemme. Men det plager dem ikke. Det er klart for nordmenn at de i fremtiden vil planlegge lengre turer med bil litt mer. Dette betyr at de vil reservere en ladestasjon og den vil vente på dem på et bestemt tidspunkt og på et bestemt sted. Dette er en del av e-mobilitetskulturendringen. Og noe som er helt normalt når vi går over til elektrisk mobilitet. Samtidig er det et faktum at elbileiere stort sett lader kjøretøyene sine hjemme. Sjelden på offentlig infrastruktur.

Innen 2017 har den norske regjeringen satt i gang et finansieringsprogram for å etablere minst to hurtigladestasjoner hver 50. km på alle større veier i Norge. Hurtigladestasjoner er med suksess etablert på alle større veier i Norge. Og dette programmet fortsetter. Det er selvfølgelig også insentiver i privat sektor. Med denne mengden biler kjemper selvfølgelig også bedriftene for at flest mulig kunder skal «helle» energi fra dem.

Det norske avgiftssystemet for biler

Det generelle signalet fra de fleste politiske partier er at det alltid bør være økonomisk gunstig å velge null- og lavutslippsbiler fremfor høyutslippsbiler. Det er en grunnleggende retningslinje. Og hvis du har dette målet foran deg, så kan du lage lovverk som går i retning av denne typen mål. Og selvfølgelig mangefasettert. Delvis oppnås dette gjennom det grunnleggende «forurenseren betaler»-prinsippet i bilavgiftssystemet. Høye avgifter på høyutslippsbiler og lavere avgifter på lav- og nullutslippsbiler. Ved å legge avgifter på forurensende biler kan insentiver for nullutslippsbiler finansieres uten tap av skatteinntekter. På en innfødt måte. Nordmenn utjevner prisene på klassiske kjøretøy med prisene på elbiler med avgiftslovgivningen. Så en Volkswagen Golf drevet av strøm koster det samme som Volkswagen Golf, drevet av en forbrenningsmotor.

Stortinget har vedtatt målet om at alle nye biler som selges i 2025 skal være nullutslippsbiler. Dette er et svært ambisiøst, men oppnåelig mål med riktige politiske tiltak. Parlamentet vil nå dette målet gjennom et styrket grønt avgiftssystem fremfor et forbud mot biler med forbrenningsmotor. Disse blir stående, men de vil være ekstremt dyre, eller beskattes på nytt hvert år under registreringen.

Det norske samfunnet endrer syn på mobilitet, akkurat som vi sakte endrer synet på røykere. Å kjøre en bil som ikke er grønn er rett og slett ikke sunt og sivilisert. Enda mindre ansvarlig overfor samfunnet.

Avgiften for alle nye biler beregnes ved hjelp av en kombinasjon av vekt, CO2 og NOx-utslipp. Avgiften er progressiv, noe som gjør store biler med høye utslipp svært dyre. De siste årene er kjøpeavgiften gradvis justert for å fokusere mer på utslipp og mindre på vekt.

Følgende eksempel sammenligner en EV-modell med en lignende bensinmodell og illustrerer ganske enkelt hvordan det norske avgiftssystemet lar elbiler være konkurransedyktige i markedet. Og hvorfor er en slik modell praktisk mulig i alle land?

Volkswagen Golf vs Volkswagen e-Golf

På grunn av det progressive avgiftssystemet er de fleste EV-modeller billigere å kjøpe sammenlignet med en tilsvarende bensinmodell, selv om importprisen for en EV er mye høyere. Dette er hovedgrunnen til at det norske elbilmarkedet er så vellykket sammenlignet med noe annet land.

Norges vei til elektrisk mobilitet gjennom historien:

• Ingen kjøps-/importavgifter (1990-)
• 25% momsfritak ved kjøp (2001-)
• Ingen årlig veiavgift (1996-2021). Redusert skatt fra 2021. Full skatt fra 2022.
• Ingen avgifter på bomveier eller ferger (1997-2017).
• Opptil 50 % totalt for fergebilletter til elektriske kjøretøy (2018-)
• Maksimalt 50 % totalt på bomveier (2019)
• Gratis kommunale parkeringsplasser (1999-2017)
• Lokalt ble det innført en parkeringsavgift for elbiler med et maksimalt tak på 50 % full pris (2018-)
• Tilgang til bussfelt (2005-)
• Nye regler tillater lokale myndigheter å begrense kjøretøytilgang til elbiler som kun har én eller flere passasjerer (2016)
• 50 % redusert avgift på firmabiler (2000-2018). Selskapsbilavgiften reduseres til 40 % (2018–) og 20 % fra 2022.
• Fritak 25 % mva på leasing (2015)
• Skattekompensasjon for bytte av lastebil til utslippsfrie kjøretøy (2018)